Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann fra Iran søkte beskyttelse i Norge i 2013. Han anført frykt for iranske myndigheter pga politisk aktivitet for et opposisjonsparti. UDI anså klagerens identitet for sannsynliggjort og innvilget flyktningstatus og oppholdstillatelse på bakgrunn av hans asylsanførsler. I ettertid viste det seg at det identitetsdokumentet klageren hadde fremlagt, var falskt/forfalsket. Av denne grunn mente UDI at klagerens identitet ikke lenger kunne anses sannsynliggjort. På bakgrunn av det falske dokumentet mente UDI også at det forelå tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, ved at klageren aktivt hadde motarbeidet avklaring av egen identitet etter at han kom til Norge.

Vedrørende vurdering av klagerens identitet: Etter en konkret vurdering kom nemnda til at klagerens identitet var å anse som sannsynliggjort. Nemnda viste til klagerens asylforklaring, hans forklaring i nemndmøte og den innsendte dokumentasjon. Nemnda viste også til at klagerens politiske aktivitet i stor grad er knyttet til hans anførte identitet. Nemnda uttalte for øvrig at fremleggelse av et falskt dokument naturlig tilsier at det stilles spørsmål ved hva som er klagerens korrekte identitet, og hvorvidt klagerens forklaring er troverdig. Nemnda kom imidlertid til at i dette konkrete tilfelle tilsa ikke fremleggelse av et falskt dokument at klagerens troverdighet var svekket i en slik grad at hans identitet ikke lenger kunne anses sannsynlig.

Vedrørende vurdering av permanent oppholdstillatelse: Nemnda mente videre at fremleggelse av et falskt dokument ikke uten videre medfører at tungtveiende innvandringsregulerende hensyn tilsier avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak. I denne saken mente nemnda at det falske identitetsdokumentet ikke hadde avgjørende betydning for vurderingen av klagerens identitet. Nemnda viste også til at klageren, på bakgrunn av sin asylforklaring, er innvilget oppholdstillatelse og flyktningstatus i Norge. Det fremlagte dokumentet er utstedt på den identiteten klageren opplyser er hans korrekte identitet og som nemnda legger til grunn som sannsynliggjort. Nemnda viste også til at det var tvil om i hvilken grad klageren selv hadde vært involvert i fremskaffelse av det aktuelle dokumentet. Nemnda mente at det ikke forelå tungtveiende innvandringsregulerende hensyn i saken som tilsa at søknad om permanent oppholdstillatelse skulle avslås. Nemnda mente også at klageren ikke aktivt hadde motarbeidet avklaring av egen identitet.