Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Tilbakekall

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen over tilbakekall ble ikke tatt til følge, men klageren fikk en ny tillatelse etter § 38. Enstemmig.

Kvinne søkte beskyttelse og oppgav at hun, barnet og ektefellen var truet av hennes tidligere ektefelle. Hun sa hun var fra Somalia, men fremla ingen dokumenter. Klageren fikk asyl av UDI. Hennes ektefelle søkte da familieinnvandring for seg og fire barn. Under prosessen ble det klart at ektefellen og barna var kenyanske borgere og at klageren hadde bodd i Kenya i en årrekke, herunder på den tiden da klagerens tidligere ektefelle angivelig hadde truet dem i Somalia. UDI kalte da tilbake hennes tillatelse. Ektefellen og barna fikk avslag på søknaden om familieinnvandring.

Etter UDIs tilbakekall ble klageren gravid og fikk barn med en somalier som hadde oppholdstillatelse i Norge. Farskapet ble fastslått ved DNA-test. Hun og barnet bodde ikke med barnefaren. Hun viste til at hun risikerte forfølgelse ved retur til Somalia fordi hun hadde fått barn med en annen mann enn sin ektemann.

Nemnda la under sterk tvil til grunn at klageren var borger av Somalia og at hun hadde bodd der frem til sitt annet ekteskap. Det ble lagt vekt på språk, kunnskap om klan og opprinnelig hjemsted og valutaoverførsler til Somalia (til barn fra første ekteskap). Hennes retursituasjon ble derfor vurdert opp mot Somalia, da det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at hun hadde en gyldig tillatelse som innebar at hun kunne ta lovlig opphold i Kenya. Klageren fastholdt sin opprinnelige forklaring og ble generelt ansett lite troverdig. Nemnda opprettholdt tilbakekallet. Ut fra landinformasjonen la nemnda til grunn at klageren ikke med rette risikerte forfølgelse ved retur til Somalia på grunn av barnet hun hadde med en annen mann. Det var samtidig svært usikkert hvordan situasjonen for barnet ville bli ved en retur til Somalia med moren, herunder hvordan klagerens nettverk ville reagere. Samlet sett kom nemnda til at det av hensyn til barnet ikke var forsvarlig å pålegge klageren å returnere til Somalia. Det ble lagt særlig vekt på at klageren var enslig mor med aleneomsorgen for barnet. Det ble ansett å foreligge sterke menneskelige hensyn.

Nemnda tok ikke stilling til oppgitt identitet, men la til grunn at klageren var fra Somalia.

Tillatelsen ble gjort begrenset etter loven § 38 femte ledd da nemnda la til grunn at særlige grunner tilsa dette. Klageren hadde misbrukt asylsystemet bl.a. ved at hun etter UDIs tilbakekall valgte å inngå et forhold og å få barn med en annen mann, for så å påberope seg dette som grunnlag for ny tillatelse. Tillatelsen gav ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring med andre enn barnet, og den kunne ikke fornyes dersom hun giftet seg eller ble samboer med en mann og den kunne heller ikke fornyes dersom det ble avdekket at klageren var statsborger av et annet land enn Somalia.

Var dette sammendraget nyttig?