Sammendrag: Familie

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Kvinne på 27 år søkte oppholdstillatelse med sin mor i Norge. Ut i fra fremlagt dokumentasjon hadde hun cerebral parese og uspesifisert psykisk utviklingshemming. Hun hadde bodd sammen med sin mor hele livet og det ble anført at hun var helt avhengig av personlig omsorg fra moren.

UNE bemerket blant annet at det ikke var godtgjort at klageren av medisinske grunner var helt avhengig av personlig omsorg fra sin mor. Etter langvarig forvaltningspraksis og bestemmelsens ordlyd må det være medisinske forhold som bare kan ivaretas av foreldrene personlig. At klagerens mor er best egnet til å ta vare på klageren, var etter UNEs syn ikke ensbetydende med at klageren er helt avhengig av morens omsorg.

Videre bemerket UNE at klageren hadde to gifte søsken over 18 år i hjemlandet, at moren og øvrig familie kan bidra økonomisk slik at klageren kan få bistand fra helsevesenet i hjemlandet, samt at klageren i utgangspunktet faller utenfor den alderskategorien som i henhold til praksis gis oppholdstillatelse etter bestemmelsen.

UNE viste videre til at helseproblemene og forholdene i hjemlandet heller ikke utgjorde sterke menneskelige hensyn, jf. Utlendingsloven § 49. Vedtaket var heller ikke i strid med EMK artikkel 8.