Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Søkte om beskyttelse i februar 2016. Fremla eritreisk pass med visum til Norge, oppholdstillatelse i Norge og utreisevisum fra Eritrea. Reiste til Norge på familiegjenforening med moren, men det kom til et konfliktfylt forhold som gjorde at han begynte å reise rundt i Europa. Han har fremmet en rekke asylsøknader i Europa under forskjellige identiteter. UDI avslo søknaden i mai 2016 da han ikke ble ansett å være i fare for reaksjoner fra myndighetene.

Nemnda bemerket blant annet at han ikke hadde sannsynliggjort i tilstrekkelig grad noen forfølgelsesfare med årsakssammenheng i en konvensjonsgrunn, utl. § 28 (1) a). Nemnda kunne heller ikke se at det var en reell fare for forfølgelse som dekkes av utl. § 28 (1) b).

Nemnda gikk særlig inn på spørsmålet om nasjonaltjenesten. Nemnda la til grunn som et utgangspunkt at alle land har rett til et forsvar. Og at det måtte være andre forhold enn dette alene som kunne begrunne et vern. Nemnda la til grunn at han hadde reist til Norge i 2011 for å gjenforenes med sin mor. Klageren kunne bare vise til noen eksempler på personer som hadde blitt arrestert, men da på grunn av ulovlig fravær. Reaksjonene fremstår ikke av en slik art at de dekkes av § 28 (1) b) / EMK art. 3. Nemnda la til grunn at enkelte utsettes for overgrep, men at dette er vilkårlig, og det kunne derfor ikke legges til grunn at det forelå en «reell fare» som er lovens vilkår. Det var ikke sannsynliggjort at klageren ville få en annerledes tjeneste enn andre.

Nemnda la til grunn at det ikke grunn til at alle utsettes for tvangsarbeid slik dette er definert. Det er heller ikke opplysninger som tilsier at personer fra utlandet har en vanskeligere tjeneste enn andre. Vilkårene for en tillatelse etter § 28 (1) b) var etter nemndas vurdering ikke oppfylt.

Det forelå ikke grunnlag for en tillatelse etter § 38.