Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte
Statusklagen ikke tatt til følge. Enstemmig.
Mann søkte beskyttelse i 2015 som enslig mindreårig. Klageren fremla ikke pass/identitetsdokumenter. Klageren opplyste først at han fryktet tvangsrekruttering til al-Shabaab. I asylintervjuet over ni måneder etter ankomst opplyste han at han søkte asyl fordi han hadde knivdrept en person og fryktet hevn fra vedkommendes klan/familie, samt al-Shabaab. På bakgrunn av bl.a. alderstest oppjusterte UDI klagerens alder med et år. UDI ekskluderte klageren fra flyktningstatus og ga ham en midlertidig tillatelse etter utl. § 74. I klagen ble det anført at klageren handlet i nødverge.
Nemnda bemerket blant annet at den under noe tvil la til grunn at klageren var fra oppgitt hjemsted. Også oppgitt klantilhørighet ble lagt til grunn. Nemnda påpekte flere svakheter i asylforklaringen og fant grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten av en del av det han hadde forklart. Det gikk særlig på det som skjedde i etterkant av drapet. Etter en helhetsvurdering la nemnda likevel til grunn at klageren hadde begått drap, og at hendelsesforløpet før og under drapet i det store og hele var slik klageren hadde forklart i nemndmøtet. Vilkårene for beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav a var ikke oppfylt, da det var snakk om en privat konflikt uten tilknytning til konvensjonsgrunner. For vurderingen ble det tatt utgangspunkt i at drapet hverken var hevnet eller kompensert. Ut fra det var det reell fare for at klageren kunne bli drept ved retur. Vilkårene i utl. § 28 første ledd bokstav b var i utgangspunktet oppfylt. Internflukt var ikke aktuelt. Vilkårene for eksklusjon var oppfylt. Nemnda vurderte spesielt spørsmålet om forsett, samt straffrihetsgrunnen nødverge/selvforsvar. Nemnda fant det åpenbart at klageren ikke hadde vært i en nødvergesituasjon. Særlig ble det vist til at klageren allerede hadde kommet seg ut av situasjonen, da han hentet kniv og på nytt oppsøkt offeret. Klagerens handling overskred i alle tilfeller det som måtte være nødvendig for å avverge faren for eget liv.
Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.