Sammendrag: Permanent oppholdstillatelse

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.

Nemnda behandlet sak 007, 008 og 009 i samme nemndmøte (opphør av vern, avslag på permanent oppholdstillatelse/POT og avslag reisedokument).

Klagen ble enstemmig delvis tatt til følge ved at klageren ble gitt en ny tillatelse etter § 38(5).

Mann søkte asyl i 2010. Han ble i mai 2011 innvilget vern etter § 28(1)b. Han fremmet søknad om POT første gang i februar 2014, men søknaden ble avslått da klageren ble pålagt tilleggstid da han var ilagt et forelegg. Klageren ble innvilget ny midlertidig tillatelse frem til mai 2015. Den midlertidige tillatelsen ble på nytt fornyet frem til mai 2017.

Opphør av vern – sak 009

I august 2016 ble klageren varslet om at UDI vurderte å tilbakekalle hans vern som flyktning da situasjonen i Mogadishu ikke lenger tilsa et generelt vern mot retur.

UDI tilbakekalte klagerens status som flyktning i september 2017.

Permanent oppholdstillatelse - sak 008 og 007

I mars 2017 søkte klageren på nytt om POT og fornyelse av sitt reisebevis for flyktninger.

UDI avslo søknaden POT i oktober 2017. UDI viste til at de underliggende vilkårene for klagerens tillatelse ikke var oppfylt da han søkte om POT. Situasjonen i Mogadishu var ikke lenger slik at det var grunnlag for et generelt vern mot retur dit. Klageren hadde heller ingen individuelle grunner som tilsa at han var vernet mot retur. Det var heller ikke grunnlag for en ny tillatelse. Da klageren ikke lenger hadde tillatelse fikk han ikke fornyet sitt reisebevis.

UNEs behandling

Nemndas kom enstemmig til at det var grunnlag for opphør av vern etter september 2017.

Nemndas flertall kom videre til at vilkårene for POT ikke var oppfylt da vilkårene for klagerens underliggende tillatelse ikke var oppfylt da han søkte om POT. Sikkerhetssituasjonen var vesentlig endret og hadde hatt en viss varighet slik at det fra høsten/årskiftet 2016/17 ikke lenger var grunnlag for vern etter § 28(1)b.

Nemnda kom enstemmig etter en konkret vurdering til at det var grunnlag for en midlertidig tillatelse etter utl § 38(5). Nemnda viste blant annet til at klageren hadde oppholdt seg i Norge i syv år med tillatelse.

Nemnda opprettholdt avslag på søknad om reisedokument.