Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Dissens.

Mann søkte beskyttelse av individuelle årsaker i 2015. Rundt 5 måneder etter ankomsten til Norge konverterte klageren til kristendommen og UDI gjorde et tilleggsintervju av klageren.

Klageren fremla irakisk statsborgerbevis. Nemnda fant det sannsynliggjort at klageren var irakisk borger, men klagerens identitet utover dette ble ikke sannsynliggjort.

Nemndas flertall la til grunn klagerens opplysninger om at han hadde konvertert til kristendommen og la blant annet vekt på overveielsene klageren hadde gjort før han tok det skrittet å konvertere. I risikovurderingen mente nemnda at klageren ville være i fare ved en retur til Irak og uttalte:

Det fremstår for nemnda som at klageren praktiserer sin tro utadrettet, i den forstand at han

ikke legger skjul på sin tro, og har en synlig kristen aktivitet, og at dette er viktig for hans personlig trosutøvelse. To pastorer i Norge forklarte at klageren har vært åpen om sin tro på mottaket, at han er aktiv i menighetene og har kontakt med pastorene også utenfor møtene. Han vitner om sin tro både på møter og i kontakt med andre, og han forsøker å få andre til å være med på møtene. Klageren forklarte at han har fortalt om sin tro til familiemedlemmer og venner i hjemlandet. Klagerens måte å utøve sin tro på og hans utadrettet holdning, tilsier etter nemndas oppfatning at han i utgangspunktet ikke vil kunne praktisere sin tro uten å risikere reaksjoner i hjemlandet. Den reaksjonen klageren frykter er i ytterste konsekvens drap, som klart karakteriseres som forfølgelse. Den usikkerheten som foreligger om de faktiske konsekvensene for konvertitter, må etter flertallets vurdering komme klageren til gode i risikovurderingen.