Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte beskyttelse i 2015. Han fremla iransk pass. Klageren opplyste ved ankomst at han var etterlyst at iranske myndigheter. Han opplyste også at han etter å ha ankommet Norge hadde konvertert til Bahai-troen.

Etter å ha hørt klagerens forklaring i nemndmøte la nemnda til grunn at klagerens konvertering til Bahai var reell. Landinfo forklarte seg i nemndmøtet.

Bahai-troen er forbudt etter iransk lov, noe som betyr at all praktisering av troen er straffbart. Iranske borgere som er tilknyttet Bahai-samfunnet blir systematisk trakassert og diskriminert av myndighetene, blant annet ved at de nektes høyere utdanning, utestenges fra flere typer arbeid og nektes pensjonsrettigheter. Videre risikerer de å bli fratatt sine eiendommer og å bli utsatt for grovere overgrep i form av vilkårlige fengslinger. Det foreligger også rapporter om overgrep fra privatpersoner, som vold, skjending av gravplasser og hærverk på hus. I praksis blir overgrep mot bahaier ikke rettsforfulgt. Foreliggende landkunnskap om bahaiene tilsier således at bahaier i særlig grad utsettes for diskriminering og andre reaksjoner i Iran.

På bakgrunn av foreliggende landinformasjon om bahaienes situasjon i Iran, mente nemnda at klageren ved retur til Iran risikerte forfølgelse.

Etter nemndas vurdering hadde klageren en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Iran. Nemnda la vekt på at det var omstendigheter i klagerens sak som tilsa at han kunne være i myndighetenes søkelys ved retur. På bakgrunn av foreliggende landinformasjon om bahaienes situasjon i Iran, mente nemnda at klageren ved retur til Iran risikerte forfølgelse.

Oppgitt identitet ble ansett dokumentert. Tillatelsen ble ikke gjort begrenset.