Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann fra Irak søkte om norsk statsborgerskap. I forbindelse med søknaden ble hans ID-kort vurdert av den tyske ambassaden i Jordan. Ambassaden konkluderte at det forelå en mistanke om at ID-kortet var falskt. ID-kortet ble så oversendt Nasjonalt ID-senter (NID), som konkluderte med at ID-kortet sannsynligvis var falskt. UDI avslo klagerens søknad på bakgrunn av at ID-kortet sannsynligvis var falskt, og viste til at opplysningene i hans irakiske pass også kunne være falske dersom underlagsdokumentasjonen var falsk. Klageren påklaget vedtaket, og viste til at NID hadde benyttet laveste grad av sannsynlighet. Nye ID-dokumenter ble fremskaffet, og NID vurderte disse som sannsynligvis ekte. Klageren mente at det uansett ville foreligge særlige sterke grunner som tilsier at han bør få statsborgerskap etter unntaksregelen da han ikke vil ha en praktisk mulighet til å sannsynliggjøre sin identitet dersom det han har fremlagt ikke er tilstrekkelig.

UNE bemerket blant annet at klageren, etter en samlet vurdering, ikke har sannsynliggjort sin identitet. UNE viste til at det blant annet var avvik på ID-kortet som det ikke var gitt troverdige forklaringer på, og dette var funn som i følge NID tydet på at bildet på ID-kortet var byttet ut. De øvrige dokumentene klageren har fremlagt endrer ikke vurderingen av ID-kortet. At NID hadde vurdert de øvrige dokumentene sa kun noe om den dokumenttekniske karakteren til disse, og ikke om innholdet i dem stemmer. UNE viste til at nye irakiske ID dokumenter utstedes på grunnlag av blant annet ID-kort, og notoriteten til disse dokumentene vil derfor ikke være bedre enn underlagsdokumentene. UNE så også hen til at klageren benyttet seg av et annet etternavn i det nye passet enn det han hadde oppgitt til norske myndigheter tidligere. UNE konkluderte med at klagerens troverdighet er svekket når det gjelder identitet på bakgrunn av det falske ID-kortet.

UNE mente videre det ikke forelå særlige sterke grunner som talte for å gjøre unntak. UNE så hen til at klageren har oppholdt seg i Norge i omlag 10 år, men mente ar vilkåret om klarlagt identitet er ment å ivareta andre hensyn enn kravet til oppholdstid slik at oppholdstiden ikke ble avgjørende.