Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.
Klagen tatt delvis til følge. Enstemmig.
Klageren søkte om beskyttelse i september 2015 og oppga å være fra Wardak-provinsen. Han sa han ikke hadde familie på hjemstedet, bortsett fra hans mor som han ikke hadde hatt kontakt med siden han dro. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga han at han hadde blitt forsøkt rekruttert til Taliban.
Klageren oppga å være 14 år og fem måneder ved ankomst til Norge. PU mente han var rundt 15 år og satte derfor fødselsåret til 2000 i DUF. Klagers ankomstdato ble satt som fødselsdato. Det ble ikke gjennomført aldersundersøkelse.
UDI la i vedtaket den oppgitte alder til grunn. UDI la likevel til grunn, av ukjente årsaker, at klager var født i 2000, og ikke 2001 som den oppgitte alder tilsa. Klager var dermed fylt 16 år da UDI fattet sitt vedtak i oktober 2016. UDI avslo søknaden om beskyttelse og innvilget klageren en tillatelse etter utl. § 38, begrenset frem til han fylte 18 år, jf. forskriften § 8-8.
Nemnda mente at UDI ved en inkurie hadde lagt til grunn at klageren var født i 2000, som kunne skyldes at de ikke hadde vært oppmerksom på at PU hadde endret fødselsåret. Etter nemndas vurdering måtte det legges avgjørende vekt på klagerens opplysninger, hvilket innebar at fødselsåret var 2001. Klageren var da kun 15 år på tidspunktet for UDIs vedtak.
Nemnda la bare delvis klagerens forklaring til grunn. Nemnda fant det ikke troverdig at han hadde et så begrenset nettverk i hjemlandet som oppgitt og at hans mor var igjen alene i landsbyen, samt at han ikke hadde hatt kontakt med henne.
Nemnda tok ikke endelig stilling til troverdigheten av anførselen om rekrutteringen til Taliban, da nemnda mente at det uansett ikke ville utgjøre en trussel for klageren ved en retur.
Nemnda mente at klageren ikke hadde behov for beskyttelse.
Nemnda skrev følgende om vurderingen av utl. § 38:
«Nemnda har gjort en annen vurdering enn UDI av klagerens alder, jf. ovenfor. Lagt til grunn klagerens opplysninger om alder er han født i 2001 og ikke i 2000, slik UDI har skrevet i vedtaket, og klageren var da 15 år gammel på vedtakstidspunktet 15.10.2016 og er per i dag også kun 15 år gammel. Klageren faller dermed ikke inn under personkretsen som gis tillatelse frem til fylte 18 år etter utlendingsforskriften § 8-8, ettersom den kun gjelder "personer som er fylt 16 år på vedtakstidspunktet".
Nemnda har videre ikke lagt klagerens forklaring om manglende nettverk i hjemlandet til grunn, jf. ovenfor, og mener at han i tillegg til sin mor har annen familie eller slektninger i Afghanistan. Klageren er dermed ikke uten forsvarlig omsorg ved en retur og antas å ha tilstrekkelige forutsetninger for å bosette seg i hjemlandet. Nemnda har imidlertid ikke kompetanse til endre vedtaket til skade for klageren, jf. forvaltningsloven § 34 tredje ledd.
Klagen tas etter dette delvis til følge og klageren gis en midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, uten begrensningene i forskriften § 8-8.»
Klageren ble gitt en begrenset tillatelse etter lovens § 38 femte ledd, som kunne oppheves dersom klageren fremla dokumentasjon på sin identitet.