Sist oppdatert: 19.01.2020 19.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken er behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Anmodningen ble ikke tatt til følge. Klageren fikk ikke lov til å oppholde seg i Norge mens omgjøringen ble behandlet.

Mann ba i 2017 om at avslag på søknad om beskyttelse ble omgjort. Opprinnelig avslag ble gitt i 2009, og omgjøring avslått to ganger høst/vinter 2016. Anmodningen var begrunnet med at internflukt ikke ville gi effektiv beskyttelse, og at det forelå sterke menneskelige hensyn pga. alvorlig psykisk sykdom. Det ble vist til at UNHCR kun anbefalte internflukt i «exceptional circumstances» og at klageren ville måtte etablere seg i et ukjent område uten nettverk og familie.

Klageren fremla ny helsedokumentasjon. Det ble også vist til samboer og samboers barn i Norge, og samboers helse.

UNE bemerket at det ikke var noen opplysninger som tilsa at en annen vurdering av klagerens beskyttelsesbehov enn tidligere. Det ble lagt til grunn behov for beskyttelse etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, men kunne få effektiv beskyttelse i Dohuk i det kurdiske selvstyreområdet (internflukt). UNE viste til at klageren tidligere hadde opplyst at han hadde slektninger i Dohuk. Videre bemerket UNE at kurdere i motsetning til arabere og turkmener ikke trenger oppholdstillatelse for å få tilgang til Dohuk.

UNE kom til at de nye opplysningene om klagerens helseproblemer ikke tilsa at tilstanden nådde opp til terskelen for sterke menneskelige hensyn (§38). Det ble bl.a. lagt vekt på at klageren i følge psykologspesialist ikke ble vurdert som psykotisk eller alvorlig deprimert, men i krise og en vanskelig livssituasjon. UNE viste til at klageren hadde vært innlagt til tvungen observasjon, men at det ikke ble funnet grunnlag for tvunget psykisk helsevern. Diagnoser som «akutt belastningslidelse» og «tilpasningsforstyrrelser» nådde heller ikke opp.

Angående samboer og samboers barn, viste UNE til tidligere vurderinger, og at slik tilknytning vurderes etter familieinnvandringsreglene.

Var dette sammendraget nyttig?