Sammendrag: Statsborgerskap

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Klageren hadde søkt om asyl i annet europeisk land før hun kom til Norge. Hun hadde oppgitt andre id-opplysninger og fremsatt en noe annen asylhistorie der. Hun ble ikke gitt tillatelse i Norge på bakgrunn av et beskyttelsesbehov. Hun fremla ingen id-dokumenter i forbindelse med søknaden om asyl.

Klageren fremla nyere utstedt pass og id-kort fra Angola i søknaden om norsk statsborgerskap, i tillegg til diverse andre dokumenter som ikke kunne anses som id-dokumenter. Sett hen til angolanske dokumenters svært lave notoritet, samt at det var oppgitt en annen identitet i et annet europeisk land, mente UNE det ikke forelå alminnelig sannsynlighetsovervekt for at den oppgitte identiteten i Norge, var klagerens rette.

Klageren oppfylte ikke vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a), jf. statsborgerforskriften § 1-2.

Det forelå ingen særlig sterke grunner for unntak etter lovens § 19.