Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen om omgjøring ble tatt til følge. Enstemmig.

Afghaner kom til Norge i 2008 og søkte om beskyttelse. Han fikk endelig avslag på søknaden av UNE i 2010. UNE mottok en omgjøringsanmodning fra klageren i 2017. Han anførte at han hadde konvertert fra islam til kristendommen, og av den grunn fryktet han for sitt liv ved retur til hjemlandet.

Etter å ha hørt klagerens forklaring i nemndmøtet, fant nemnda etter en konkret helhetsvurdering at han var troverdig hva gjelder konverteringen, og la til grunn at han hadde konvertert til kristendommen. Nemnda fant at konverteringen fremsto som oppriktig forankret. Klageren hadde videre fremstått som reflektert, moden og seriøs hva gjaldt konverteringsspørsmålet, og han hadde en plausibel og godt underbygget forklaring på hvorfor han hadde konvertert, samt hvilke konsekvenser det for ham som afghaner kunne ha.

På bakgrunn av tilgjengelig landinformasjon om situasjonen i Afghanistan for muslimer som har konvertert til kristendommen, kom nemda til at klageren ved retur til hjemlandet risikerte å bli utsatt for reaksjoner som kunne karakteriseres som forfølgelse i flyktningkonvensjonens og utlendingslovens forstand. Forfølgelsesfaren kunne knyttes til konvensjonsgrunnen religion.

Nemnda kom etter dette til at klageren fylte vilkårene for å anses som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, og at han hadde krav på oppholdstillatelse (asyl) etter § 28 annet ledd.

Nemnda fant at det var sannsynliggjort at klageren var borger av Afghanistan. For øvrig var hans identitet ikke sannsynliggjort. Det ble vist til manglende fremleggelse av dokumentasjon på identitet. Tillatelsen ble gitt for ett år av hensyn til fortsatt identitetskontroll, og den kunne fornyes.