Sammendrag: Utvisning

Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil og fordi klageren ikke befant seg i riket.

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann som oppga å være fra Guinea kom til Norge og søkte om beskyttelse i 2010. Han fikk endelig avslag på søknaden av UNE i 2013. Han forlot imidlertid ikke Norge, til tross for at han pliktet å forlate landet. Han ble uttransportert til Nigeria i juli 2017. Videre, i 2015 ble klageren i lagmannsretten dømt for grov narkotikakriminalitet (oppbevaring av i underkant ½ kilo kokain) til fengsel i ett år, hvorav 10 måneder betinget.

I 2016 utviste UDI klageren med ett innreiseforbud på 5 år, jf. utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a og c, samt meldte ham inn i Schengen informasjonssystem (SIS). Bakgrunnen

var ovennevnte straffedom, samt at han hadde oppholdt seg i Norge ulovlig etter fastsatt utreisefrist. Utvisning ble ikke ansett uforholdsmessig.

Nemnda opprettholdt UDIs utvisningsvedtak. Det sentrale spørsmålet for nemnda var om ett innreiseforbud på 5 år var uforholdsmessig, og om det skulle settes ned til 2 år.

Nemnda kom til at ett innreiseforbud på 5 år var forholdsmessig. Nemnda viste til forholdets alvor, og at klageren var ilagt fengselsstraff for alvorlig narkotikakriminalitet. I tillegg hadde han oppholdt seg i Norge ulovlig. Det skjerpet forholdets alvor at klageren hadde oppgitt uriktige identitetsopplysninger, da det viste seg at klageren var fra Nigeria, ikke Guinea.

Klagerens personlige tilknytning til Norge ble ikke tillagt vekt. Han hadde kun vært i Norge lovlig i forbindelse med søknad om asyl. Han kom til Norge i voksen alder og hadde sterk tilknytning til hjemlandet. Det at klageren hadde samboer og et barn i Norge ble ikke tillagt vekt i forholdsmessighetsvurderingen. Samboerskapet ble etablert, og barnet unnfanget, etter at klageren fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse. Hensynet til samboeren ble heller ikke tillagt vekt i forholdsmessighetsvurderingen.

Nemnda mente at utvisning med fem års innreiseforbud klart ikke var uforholdsmessig overfor klagerens to år gamle datter. Nemnda mente at det straffbare forholdet var såpass grovt at 2 års innreiseforbud ikke kunne benyttes. Videre hadde klagerens datter ingen særskilte omsorgsbehov og moren hadde alminnelig god omsorgsevne. Kontakt mellom klageren og datteren kunne opprettholdes ved besøk i klagerens hjemland eller i tredjeland utenfor Schengen området.

Klageren var ikke vernet mot retur til Nigeria etter utlendingsloven § 73.

Klageren ble innmeldt i Schengen informasjonssystem i 5 år, jf. SIS-loven § 7.