Sammendrag: Familie

Saken behandlet i sekretariatet ihht delegasjon i interne retningslinjer.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte familiegjenforening med sin sønn i Norge, jf. utlendingsloven § 43.

Referansepersonen opplyste at på grunn av skolegang ønsker han ikke å bo sammen med klageren, men at det hadde vært fint å ha ham i nærheten.

UNE mente i likhet med UDI at vilkårene for tillatelse etter lovens § 43 ikke var oppfylt fordi i følge opplysninger fra referansepersonen, skal ikke klageren og referansepersonen bo sammen. UNE viste til at det er et vilkår for tillatelse etter denne bestemmelsen at klageren skal bo sammen med barnet.

UNE vurderte om det forelå sterke menneskelige hensyn etter lovens § 49, men fant ikke at dette var tilfellet.

Barnets beste og Norges internasjonale forpliktelser var ikke i strid med vedtaket.

UNE tok ikke stilling til de øvrige vilkår for tillatelse, da det ikke var avgjørende for resultatet.