Justis- og beredskapsdepartementet har laget en ny returstrategi for perioden 2023 - 2029.
Strategiens hovedmål er: Alle uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet eller til et annet land de har lovlig opphold i.
Hovedmålet støttes opp av fem innsatsområder:
1) Effektiv og rettssikker retur
2) Samarbeid og samordning nasjonalt
3) Europeisk retursamarbeid
4) Samarbeid med opprinnelsesland
5) Bærekraftig retur og reintegrering
Du kan lese hele strategien på regjeringen.no.
UNEs rolle i returarbeidet
Det praktiske returarbeidet i UNE handler særlig om dialogen og samarbeidet med Politiets utlendingsenhet (PU) i forbindelse med enkeltsaker. Når PU vurderer en uttransport og trenger avklaring om UNEs avgjørelse i en sak, prioriterer UNE disse sakene. Dette går på hovedmål 1 om effektiv og rettssikker retur.
UNE er også høringspart ved endringer i rundskriv og retningslinjer, hovedsakelig fra UDI, men også de andre etatene i utlendingskjeden. UNE har også ansvar for å behandle klagesaker hvor UDI har avslått assistert retur.
De to siste årene har UNE deltatt på samlinger hvor alle etatene på returfeltet informerer om hvordan de jobber med retur. Det er viktig for å få kunnskap om hva som skjer på feltet, og om betydningen av samarbeidet i utlendingskjeden for å oppfylle Justis- og beredskapsdepartementets mål.
Hva er retur?
Personer uten lovlig opphold i Norge har plikt til å forlate landet. Vi kaller det retur når de reiser ut. I utlendingsforvaltningen er det tre typer retur:
- Selvorganisert retur er når utlendingen organiserer returen på egen hånd uten bistand fra norske myndigheter.
- Assistert retur innebærer at utlendingen søker om og får praktisk bistand fra norske myndigheter til å reise ut.
- Tvangsretur er når politiet bruker tvang for å føre utlendingen ut av landet.
Retur kan enten skje til hjemlandet, til et annet land personen har lovlig opphold i, eller innad i EU- og Schengen-området.
Hvorfor er retur viktig?
Retur er et sentralt virkemiddel for at Norge skal ha en kontrollert og bærekraftig innvandring, som er et av hovedmålene for justissektoren. Rask retur er viktig for å bevare tilliten til asylsystemet, og for å forhindre ulovlig migrasjon og innvandring. Det bidrar også til å forebygge og bekjempe kriminalitet, og sparer det norske samfunnet for økonomiske kostnader.
EU og Schengen-samarbeidet
I Norge har arbeidet med retur handlet mye om det europeiske retursamarbeidet og det bilaterale samarbeidet med sentrale opprinnelsesland. Dette arbeidet vil fortsette, men det er også et behov for å bli enda tettere knyttet til det europeiske samarbeidet. Det er blant annet fordi EU har blitt en sterkere og mer effektiv aktør på området.
Tilknytningen til Schengen-samarbeidet er den viktigste internasjonale samarbeidsplattformen. Migrasjons- og asylpakten som EU lanserte i 2020 gir en ramme for dette. EUs grense- og kystvaktbyrå, Frontex, har fått en utvidet rolle i å tilrettelegge for og gjennomføre returer. Retur inngår i etableringen av en mer forpliktende, systematisk og helhetlig grenseforvaltning i Schengen, hvor også Europol i økende grad er involvert i koblingen mellom organisert kriminalitet og migrasjon. EU vil også innføre revidering av informasjonssystemene sine, og det vil forbedre nivået på grensekontrollen betraktelig.