Foto: Vinnerne av klarspråksprisene 2018: Connie Slettan Olsen fra Meløy kommune (årets trekkhund), Hå kommune (klarspråksprisen for kommuner og fylkeskommuner), Camilla Wohl Sem, Ingunn Kvale og direktør Ingunn-Sofie Aursnes fra UNE. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland delte ut prisen. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn ledet juryen.
UNE har siktet seg nøye inn på målgruppene, og de klarer å formidle komplisert juss på en enkel måte, mener juryen.
Statens klarspråkspris skal gå til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart og forståelig språk.
– Utlendingsnemndas arbeid med klart språk kan være modell og et forbilde for andre organ i staten, sier juryen om vinneren av hovedprisen for staten.
Les pressemeldingen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (ekstern lenke)
I år er det tiårsjubileum for klarspråksprisene, som deles ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Språkrådet og Difi. Utlendingsnemnda (UNE) fikk hederlig omtale i fjor, og i år ble innsatsen for et forståelig språk kronet med seier.
Fra korrekt til korrekt og forståelig
UNE har jobbet målrettet med klarspråk og brukerbehov siden 2014, gjennom skriveverksted, brukertester og eget e-læringskurs for de ansatte. Vi har skrevet om maltekstene som brukes i vedtak, og på nettsidene våre og i elektroniske meldinger har vi jobbet med å tilpasse informasjonen til målgruppene våre.
UNE har også laget en egen språkprofil som gir konkrete skriveråd til de som jobber i UNE.
– Vi har som mål å skrive juridisk korrekt, samtidig som vi skal skrive et språk som brukerne våre forstår, sier Tonje Bruun, seniorrådgiver i UNE.
– Dette er ikke det samme som å si at vi skal gjøre det kompliserte enkelt, for de vurderingene vi gjør er ikke nødvendigvis enkle. Vi jobber ofte med kompliserte saker, men vi kan hele tiden strekke oss mot å forklare de vurderingene vi gjør på en enklere måte.
– Klarspråksprisen forplikter, og dette er en stor inspirasjon til å fortsette arbeidet, avslutter Bruun.
Her er juryens begrunnelse:
Klarspråksprisen for staten 2018
Kvart år sidan 2009 har Kommunal- og moderniseringsdepartementet delt ut prisen til eit statsorgan som gjer ein ekstraordinær innsats for bruke eit klart og brukarvenleg språk. Tidlegare juryar har merka seg at nivået stadig har vorte høgare. Også i år var det fleire gode kandidatar. Juryen ynskjer å gjeva heiderleg omtale til Sjøfartsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav).
Dei som tek imot brev frå årets vinnar, er ofte i ein krevjande livssituasjon. Vedtaka kan vera
avgjerande for dei det gjeld. Vinnaren har sikta seg nøye inn på målgruppene sine, og har gjort seg gode refleksjonar anten dei skriv til advokatar eller mannen i gata. Årets vinnar kan kunsten å formidle komplisert juss på ein enkel måte.
Eit godt bokmål er truleg det viktigaste for dei fleste brukarane, og vinnaren må bruke ein del midlar på å omsetja tekstar til andre språk. Vinnaren nyttar begge målformer på nettstaden, men juryen vil oppmode vinnaren til å nytte meir nynorsk.
Det er tydeleg at arbeidet med klarspråk har vore høgt prioritert. Arbeidet er forankra i leiinga, og resultata kan dokumenterast. Vinnaren har organisert arbeidet godt, og det har ein høg fagleg standard. Nettsidene er enkle og brukarvenlege. Språket på nettstaden er gjennomarbeidd, og video blir brukt på ein god måte. Alle teksttypar har eit klart språk, blant anna har over 60 brevmalar blitt gjennomgått og forenkla. Vinnaren sitt arbeid med klarspråk kan vera ein modell og eit føredøme for andre organ i staten.
Klarspråksprisen for staten går til Utlendingsnemnda.