Foto: Adobe stock
I vurderingen av om en asylsøker er over eller under 18 år, gjelder det vanlige beviskravet om sannsynlighetsovervekt.
Det slår Høyesterett fast i en ny dom, datert 12.12.2019, der UNE fikk fullt medhold.
Dommen bekrefter utlendingsforvaltningens praksis med å anvende sannsynlighetsovervekt som bevisterskel for å vurdere om en asylsøker er over eller under 18 år. Det vil si at forvaltningen må være minst 51 % sikker på at asylsøkeren er over 18 år for å kunne konkludere med at asylsøkeren ikke er mindreårig.
Vurdering av alder kommer særlig på spissen i saker der en søker oppgir å være enslig mindreårig asylsøker, såkalte EMA-saker. Det har også betydning i andre saker, fordi det å være barn utløser egne rettigheter, for eksempel egne regler i behandlingen av saken.
Ikke grunnlag for dempet beviskrav
Spørsmålet i saken for Høyesterett var om det var riktig å benytte det alminnelige beviskravet om sannsynlighetsovervekt for å fastslå alder, eller om det skulle vært benyttet et såkalt dempet beviskrav. Høyesterett mente det ikke var grunnlag for et dempet beviskrav, heller ikke når vurderingen skjedde i et barnesensitivt perspektiv.
I dommen begrunnes dette slik:
«Ved vurderingen har jeg lagt vekt på at det er tale om et gjennomregulert rettsområde som har vært gjenstand for vanskelige politiske avveininger, og hvor det relativt nylig er gitt bestemmelser som innebærer økt beskyttelse for enslige mindreårige asylsøkere. Lovgivers klare forutsetning har samtidig vært at det skal benyttes et alminnelig beviskrav som følge av den betydelige risikoen for misbruk av reglene. Videre veier det tungt at det gjennomgående er lagt inn sikkerhetsmarginer i alle vurderingene som foretas, og at det når vedtaket treffes skal foretas en konkret og nyansert vurdering. Det står også sentralt at alle søkerne behandles som barn frem til søknaden om beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag er truffet. I tillegg kommer at behovet for barnesensitive vurderinger avtar med alderen.»
«Ved vurderingen har jeg lagt vekt på at det er tale om et gjennomregulert rettsområde som har vært gjenstand for vanskelige politiske avveininger, og hvor det relativt nylig er gitt bestemmelser som innebærer økt beskyttelse for enslige mindreårige asylsøkere. Lovgivers klare forutsetning har samtidig vært at det skal benyttes et alminnelig beviskrav som følge av den betydelige risikoen for misbruk av reglene. Videre veier det tungt at det gjennomgående er lagt inn sikkerhetsmarginer i alle vurderingene som foretas, og at det når vedtaket treffes skal foretas en konkret og nyansert vurdering. Det står også sentralt at alle søkerne behandles som barn frem til søknaden om beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag er truffet. I tillegg kommer at behovet for barnesensitive vurderinger avtar med alderen.»
Bakgrunn for sakene i Høyesterett
Sakene som har vært oppe til behandling gjelder fem afghanere som søkte beskyttelse i Norge i 2015. Alle fem oppga da å være enslige mindreårige asylsøkere, i alderen 15 og 16 år gamle. UNE vurderte at fire av guttene var over 18 år og at en av guttene var over 16 år.
Tingretten kjente UNEs vedtak ugyldige i 2017. UNE anket avgjørelsen til lagmannsretten, der vedtakene ble kjent gyldige. Da Høyesterett tok inn anken fra saksøkerne, ble saken begrenset til å gjelde hva som er riktig beviskrav når forvaltningen skal vurdere om en asylsøker er over eller under 18 år.
Om medisinske aldersundersøkelser
Om og i hvilken grad UDI og UNE kan vektlegge medisinske aldersundersøkelser i aldersvurderingen, var et sentralt spørsmål i både tingrettens og lagmannsrettens behandling av sakene. Ettersom dette spørsmålet ikke ble tatt inn av Høyesterett, er lagmannsrettens uttalelser om dette temaet, rettskraftige.
Lagmannsrettens klare syn var at det kunne gjøres aldersundersøkelser i alle fem sakene. Retten uttalte videre at disse kunne gi veiledning i vurderingen av om en asylsøker er over eller under 18 år, men at det alltid må tas med i vurderingen at undersøkelsene aldri kan si nøyaktig hvor gammel en person er.
Fakta om identitet og alder
- Identitet er summen av flere opplysninger som forteller hvem du er. Navn, familieforhold og alder er del av identiteten. Asylsøkere har plikt til å medvirke til å avklare egen identitet.
- En asylsøker under 18 år har spesielle rettigheter i kraft av å være barn. For eksempel er det egne regler i behandlingen av søknaden. Det har også betydning for mulig opphold på tilpassede mottak, og bosetting i kommuner hvis begrenset oppholdstillatelse blir innvilget. Blir søknaden avslått er det begrensninger i adgangen til pågripelse og internering av barn.
- Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er asylsøkere som oppgir å være under 18 år og uten voksne omsorgspersoner. Om søkeren er over eller under 18 år, blir da en sentral del av vurderingen av om det skal, eller kan gis, en oppholdstillatelse.
- Relevante bevis for å vurdere alder når det ikke er lagt frem identitetsdokumenter, er asylsøkerens forklaring og medisinske undersøkelser av tann og skjelett.