Av Marianne Jakobsen, avdelingsdirektør i Utlendingsnemnda
Det er nesten merkelig å måtte forsikre om at vi gir beskyttelse til dem som trenger det.
Red.anm: Denne replikken er et svar til kronikken Er vi fortsatt Charlie? publisert på NRK Ytring 21.01.2015.
Norske utlendingsmyndigheter gir beskyttelse til de som trenger det, også om de er journalister eller journalistmedhjelpere. Det er nesten merkelig å måtte forsikre om dette. Det å gi beskyttelse til dem som risikerer forfølgelse, er blant det aller viktigste vi er til for.
NOAS, ved Ann-Magrit Austenå, og advokaten i en konkret asylsak, Øivind Sterri, syntes tydeligvis det var passende å henvise til Paris-tragedien i asylsaken til en 28 år gammel brasilianer under overskriften «Er vi fortsatt Charlie?». De kalte ham i sitt innlegg for «journalist». Fagbladet Journalisten kalte ham samme dag «journalistmedhjelper».
Verken førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI) eller klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) har vurdert det til at han er i noen fare som gir et beskyttelsesbehov. Han kom til Norge på turistvisum og søkte først om arbeidstillatelse, før han i stedet leverte en asylsøknad.
Tillatelse vanligere enn avslag
Det er gjort en helt individuell og konkret vurdering av enkeltsaken. Utfallet kan selvsagt ikke forstås som at norske utlendingsmyndigheter ikke er opptatt av å gi beskyttelse til de som risikerer forfølgelse på grunn av sine ytringer eller arbeid for ytringsfrihet.
"Det å gi beskyttelse til dem som risikerer forfølgelse, er blant det aller viktigste vi er til for" - Marianne Jakobsen
La det være helt klart; norske utlendingsmyndigheter gir beskyttelse til de vi mener trenger det, også når forfølgelsen skyldes at de har benyttet sin ytringsfrihet.
Av de som fikk asylsakene sine ferdigbehandlet i 2014, var det over 70 prosent som fikk en tillatelse. Sett fra utlendingsmyndighetenes kontorer er det altså vanligere å gi tillatelser enn å gi avslag.
UNEs forklaring kommer i retten
For UNE, som klageorgan, står klagernes rettssikkerhet i første rekke. Vi anerkjenner arbeidet som ble utført i en rekke saker av advokatforeningens prosedyregruppe, som Austenå og Sterri henviser til for å styrke sin kritikk av UNE.
I flere av sakene prosedyregruppa engasjerte seg i, omgjorde UNE selv vedtaket etter en fornyet vurdering. Likeledes har UNE truffet flere omgjøringsvedtak som følge av fremsatte anmodninger fra NOAS.
Den 28 år gamle brasilianeren har nå saksøkt Staten for å få kjent vedtaket ugyldig. I UNE er vi generelt tilbakeholdne med å gå offentlig inn i detaljer i forkant av at saker skal opp for retten. Men når saken kommer opp, skal vi selvsagt forklare i retten hvorfor vurderingen er at han ikke trenger beskyttelse i Norge.
Replikk først publisert på NRK Ytring 29.01.2015