I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klageren da hun søkte om familieinnvandring fortiet at hun tidligere hadde søkt og fått avslag på beskyttelse under en annen identitet. Hun hadde også fortiet at hun var utvist med et på søknadstidspunktet fortsatt gjeldende innreiseforbund.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud fordi han var utelukket fra retten til flyktningstatus. Han hadde gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse før han fikk adgang til Norge som flyktning.
Klageren fikk ikke fornyet reisebevis fordi han hadde mistet sitt tidligere reisebevis og ikke gitt en troverdig forklaring på hvorfor det hadde skjedd.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse som student, fordi studiet ikke var en videreføring av hans tidligere studier i Norge. Hans tidligere studieprogresjon hadde heller ikke vært tilfredsstillende.
To mindreårige søsken fikk ikke tillatelse til familieinnvandring med sin mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til sikret underhold. Siden barna ble ansett å ha omsorgsperson i hjemlandet, mente UNE at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.
Klageren hadde fått utstedt norsk pass ved en feiltakelse. Han var ikke omfattet av personkretsen som kan bruke statsborgerforskriften § 8-4 for å få unntak fra enkelte vilkår for norsk statsborgerskap i statsborgerloven § 7.
Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.
