Søk i praksisbasen

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi arbeidet ikke var sesongbasert.

Klageren fikk tilbakekalt oppholdstillatelsen for den perioden hun ikke hadde bodd sammen med ektefellen.

Klageren fikk avslag på søknaden om norsk statsborgerskap fordi hun ikke fylte vilkåret om sannsynliggjort identitet. Hun hadde fremlagt falske dokumenter og dermed svekket sin egen troverdighet.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse som student i Norge fordi UNE mente det var sannsynlig at hun ikke ville returnere til hjemlandet etter endt opphold.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge fordi han ikke hadde dokumentert at han var faglært etter utlendingsreglene. Han hadde verken kompetanse gjennom utdanning eller tilstrekkelig yrkeserfaring til at han kunne anses å ha spesielle kvalifikasjoner.

UNE la til grunn at klageren var kristen konvertitt og ville praktisere sin tro også ved retur til hjemlandet. Ut fra sakens opplysninger mente UNE imidlertid at hun ville utøve sin tro på en slik måte at hun ikke hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Hun hadde dermed ikke krav på beskyttelse i Norge.

Klageren fikk reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin datter fordi kravet til sikret underhold ikke var oppfylt. Det forelå ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.

Karenstid ble utmålt etter de nye reglene som trådte i kraft 01.06.2020. Karenstiden var dermed ikke utholdt da klageren søkte om norsk statsborgerskap.