Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse som student, fordi studiet ikke var en videreføring av hans tidligere studier i Norge. Hans tidligere studieprogresjon hadde heller ikke vært tilfredsstillende.

Klageren fikk ikke fornyet sin arbeidstillatelse som faglært arbeidstaker i Norge fordi vilkårene for den tidligere tillatelsen ikke hadde vært oppfylt i hele tillatelsesperioden. Det var derfor grunn til å tvile på at lønns- og arbeidsvilkårene hans ville være i tråd med arbeidstilbudet i fremtiden.

Klageren fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen som var gitt fordi han var vernet mot utsendelse, se utlendingsloven § 73 og 74. De politiske forholdene i hjemlandet hadde endret seg slik at han ikke lenger var vernet mot retur.

Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

Klageren fikk avslag på fornyelse av studietillatelse fordi det nye studiet ikke kunne anses som en videreføring av tidligere utdanning, og klageren hadde vært vesentlig forsinket i sine tidligere studier.

Klageren fikk ikke begrensningene i sin midlertidige oppholdstillatelse opphevet da hun søkte om fornyet tillatelse. UNE mente at det fortsatt var tvil om hennes identitet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide i Norge fordi UNE ikke trodde hun ville få nok lønn og at hun ikke ville jobbe heltid.

Klageren fikk ikke permanent oppholdstillatelse fordi han ikke hadde hatt opphold med sammenhengende tillatelser de siste tre årene.

Klageren fikk ikke opphold som faglært arbeidstaker fordi UNE mente at han ikke ville få nok lønn.

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble tilbakekalt fordi underholdskravet ikke hadde vært oppfylt av referansepersonen i hele tillatelsesperioden.