Søk i praksisbasen

Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente det var sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

En enslig far fikk ikke oppholdstillatelse for å bo med voksen sønn i Norge. Det var ikke sannsynliggjort at han ikke har slektninger som barn eller barnebarn i hjemlandet.

UNE omgjorde UDIs avslag på statsborgerskap fordi klageren var uføretrygdet og dermed unntatt fra kravet om selvforsørgelse, og kravet til å ikke ha mottatt økonomisk sosialstønad. På grunn av klagerens helseproblemer ble det gjort unntak fra kravet om prøve i norsk muntlig og samfunnskunnskap.

Opphør av flyktningstatus og inndragning av reisebevis på bakgrunn av alvorlig kriminalitet i form av vold, trusler og krenkelser mot egne barn, og som ga grunnlag for utvisning.

Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.

Klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE mente klagerens identitet nå var sannsynliggjort, og opphevet begrensningen.

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren beskyttelse i Norge. Sentralt i saken var klagerens ekteskap til en konvertitt bosatt i Norge, og hennes families reaksjon på konverteringen.