Søk i praksisbasen

Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. UNE mente en tilbakevending til hans hjemsted i Afghanistan ikke vil innebære en risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep. UNE mente at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydning disse begrepene har i utlendingsloven. UNE vurderte barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke ble gitt.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo

Klageren hadde en begrenset oppholdstillatelse, men fikk ikke opphevet begrensningene fordi han ikke hadde lagt frem pass enda dette var mulig.

UNE omgjorde UDIs avslag på statsborgerskap fordi klageren var uføretrygdet og dermed unntatt fra kravet om selvforsørgelse, og kravet til å ikke ha mottatt økonomisk sosialstønad. På grunn av klagerens helseproblemer ble det gjort unntak fra kravet om prøve i norsk muntlig og samfunnskunnskap.

Klagerens søknad om statsborgerskap ble avslått fordi han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort at den identiteten han hadde oppgitt til norske myndigheter er hans rette identitet.

Klageren søkte asyl og forklarte at han fryktet Taliban fordi han hadde arbeidet for regjeringsstyrkene og dermed støttet de amerikanske styrkene i landet. Han fryktet også forfølgelse på grunn av sin etnisitet som hazara. UNE mente det ikke var reell risiko for forfølgelse i hjemlandet, og avslo søknaden.

Afghansk kvinne med klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE opprettholdt begrensningen på grunn av fortsatt ID-tvil.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi mor ikke har samtykket i at han bosetter seg i Norge.

Klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE mente klagerens identitet nå var sannsynliggjort, og opphevet begrensningen.