I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge fordi klagerens asylforklaring ikke er troverdig. UNE mente at det derfor ikke er risiko for forfølgelse eller andre alvorlig overgrep ved en retur til hjemlandet. UNE menet at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket. UNE vurderte hensynet til barnets beste, men kom etter en helhetlig vurdering til at oppholdstillatelse ikke gis.
Klageren og hennes barn fikk opphold på humanitært grunnlag på grunn av barnas tilknytning til Norge etter å ha bodd her i over fem år. Tillatelsen ble begrenset fordi det var tvil om familiens identitet.
Klageren ba UNE omgjøre avslaget på asylsøknaden. Hun kom med nye opplysninger om at hun hadde opplevd seksuelle overgrep. UNE trodde på deler av forklaringen, men mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Klageren ba UNE om å omgjøre sitt avslag fordi han hadde vært involvert i en blodhevnskonflikt, og fordi han var mindreårig uten forsvarlig omsorg i hjemlandet. UNE avslo
Klageren og barna fikk oppholdstillatelse fordi UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken. Tillatelsen ble begrenset fordi de ikke hadde dokumentert sin identitet selv om det er mulig å fremlegge pass.
Klageren hadde tidligere fått innvilget en midlertidig oppholdstillatelse fordi han var vernet mot retur, men utelukket fra flyktningstatus. Han ba om omgjøring og mente at han burde få beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE trodde ikke på de nye opplysningene i omgjøringsanmodningen, og avslo anmodningen.
Kvinne over 18 år søkte oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin bror. Søknaden ble avslått fordi klageren er utenfor den gruppen som kan få familieinnvandring. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravene til familieinnvandring.
UNE tilbakekalte permanent oppholdstillatelse, tidligere oppholdstillatelser og flyktningstatus som var gitt på bakgrunn av at klageren hadde opplyst å være kristen konvertitt. UNE mente at det var sannsynlighetsovervekt for at opplysningene var uriktige.
Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente hun kunne skaffe pass fra hjemlandet. Klageren hadde fått avslag på søknad om pass fra afghanske myndigheter fordi hun ikke fremla tazkera, et dokument som UNE mente var innenfor hennes kontroll å skaffe.
Klageren ville at UNE skulle omgjøre sitt vedtak fordi hun ikke hadde familie i hjemlandet som kunne ta vare på henne, og fordi hun var gravid med sin mann i Norge. UNE avslo fordi forklaringen hennes ikke var troverdig, og viste til at UNE i retten hadde fått medhold i sin vurdering.
