I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble kalt tilbake fordi det var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Hovedformålet om opphold var så fremtredende at UNE mente at adgangen til å tilbakekalle burde benyttes.
UNE tilbakekalte oppholdstillatelsene til klageren og hennes to barn fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger da hun søkte om beskyttelse i Norge. UNE ga ikke nye oppholdstillatelser til familien.
UNE tok i stornemnd stilling til bruk av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d i tilbakekallssaker. En søknad om beskyttelse kan etter bestemmelsen nektes realitetsbehandlet hvis utlendingen har hatt opphold i et trygt tredjeland. Nemnda mente at utlendingsmyndighetene ikke har hjemmel til å nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse med mindre utlendingen på vedtakstidspunktet har adgang til innreise i det aktuelle tredjelandet.
UNE mente at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet, og at disse var av vesentlig betydning for at han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Klageren hadde handlet mot bedre vitende og det var grunnlag for å tilbakekalle det norske statsborgerskapet og de tillatelsene dette bygget på. Tilbakekall var ikke uforholdsmessig.
UNE omgjorde UDIs vedtak om tilbakekall av oppholdstillatelse for familieliv med ektefelle i Norge. Det var grunnlag for tilbakekall fordi paret ikke hadde bodd sammen i hele tillatelsesperioden. UNE mente imidlertid at klagerens situasjon med samlivsbrudd og ufrivillig opphold i utlandet var grunn til ikke å tilbakekalle. Klageren hadde også fått ny oppholdstillatelse for familieinnvandring med barnet
Tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse på bakgrunn av at klageren da han søkte hadde fortiet at han tidligere hadde søkt og fått avslag på beskyttelse under en annen identitet. Han hadde også fortiet at han var utvist.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi han hadde oppgitt uriktige opplysninger om at han var statsløs og fortiet at han hadde statsborgerskap i et annet land. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for klagerens tilknytning til Norge og hans familie her.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de var gitt på uriktig grunnlag. Da han søkte om, og fikk innvilget oppholdstillatelser for familieinnvandring, hadde han fortiet at han tidligere hadde søkt opphold i Norge på en annen identitet, og at han var varig utvist fra landet.
Klagerens tillatelser ble tilbakekalt fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger til UNHCR om identitet, klan, geografisk tilhørighet og beskyttelsesbehov. Hun hadde blitt relokalisert til Norge, og hennes oppholdstillatelse her var gitt på grunnlag av de uriktige opplysningene.
Klagerens midlertidige oppholdstillatelse som flyktning ble tilbakekalt fordi hun ikke var statsløs palestiner fra Syria slik det var lagt til grunn da hun ble gitt beskyttelse. Verifisering av klagrens ID-opplysninger hadde vist at klageren var borger av Jordan.
