Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren kom til Norge i september 2024 og søkte asyl. Han forklarte da at han ikke kjente sin alder, men trodde at han var litt over 15 år. Han fryktet forfølgelse fra Taliban på grunn av at faren hadde vært soldat i Nasjonalhæren. Klagerens bror hadde blitt bortført og torturert av Taliban i et forsøk på å få tak i faren.

UDI kom til at klagerens identitet var sannsynliggjort, men at han var eldre enn oppgitt. Fødselsåret ble justert ned med to år, slik at klageren ble vurdert å være over 18 år på UDIs vedtakstidspunkt. UDI fant at klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur, men kom til at det forelå sterke menneskelige hensyn. Det ble her vist til den vanskelige sosiale og humanitære situasjonen i Afghanistan, at klageren fortsatt var ung og hadde lave forutsetninger for å etablere seg på nytt ved retur.

Vedtaket ble påklaget hva gjaldt vurderingen av beskyttelsesbehovet.

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens alder. Klagerens egen forklaring var i liten grad egnet til å underbygge oppgitt alder. Selv om opplysningene fra politi, intervjuer og representanter trakk i retning av at klagerens oppgitte alder kunne være riktig, var de likevel sprikende. UNE uttalte at slike subjektive vurderinger av alder basert på observasjon av utseende og oppførsel ikke kunne tillegges vesentlig vekt.

Spørsmålet ble derfor hva aldersundersøkelsen tilsa og hvilken vekt dette skulle få. Klageren hadde gjennomført en aldersundersøkelse med røntgen av tann, som konkluserte med en tannutvikling på stadium G. Manualen for BioAlder versjon 1.3b kan leses på Oslo Universitetssykehus nettsider. Metoden oppgir ulike aldersintervaller hvor man er ventet å befinne seg. Klagerens oppgitte alder lå i utgangspunktet nedenfor både 75-prosent-intervallet og 95-prosent-intervallet. Det ville i tillegg være mindre enn 5 prosent sannsynlighet for at en person i denne gruppen er under 16 år, og 15 prosent sannsynlighet for at vedkommende er under 17 år og 35 prosent sannsynlighet for at den er under 18 år. UNE mente at resultatet av aldersundersøkelsen isolert sett taler for at det er sannsynlighetsovervekt for at klageren var over 18 år da aldersundersøkelsen ble utført.

Sammenholdt med øvrige opplysninger kom UNE etter en samlet vurdering til at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin oppgitte alder, og opprettholdt den fødselsdatoen UDI hadde satt.

Videre vurderte UNE om klageren fylte vilkårene for å få status som flyktning. UNE mente at det ikke var tilstrekkelig opplysninger i saken som tilsa at klageren stod i fare for å bli drept av Taliban eller utsatt for alvorlige represalier ved retur til Afghanistan fordi hans far tjenestegjorde i den afghanske hæren som soldat. Det var heller ingen opplysninger i saken som tilsa at Taliban skulle ha en egeninteresse i klageren, som selv verken hadde jobbet for eller hatt noen tilknytning til det tidligere regimet. UNE vurderte også om klageren ville risikere forfølgelse fordi han har oppholdt seg i Vesten, men kom til at han ikke falt i noen av de kategoriene som kan påkalle Talibans oppmerksomhet ved retur som følge av "vestliggjøring". Etter UNEs vurdering befant ikke klageren seg i noen av de gruppene som ville være utsatt for forfølgelse ved retur til Afghanistan, så som blant annet kvinner, journalister, aktivister eller seksuelle minoriteter.

Det er ingen tvil om at afghanernes menneskerettigheter er sterkt begrenset. UNE mente imidlertid at de livsbegrensningene som klageren utsettes for, ikke ville være så alvorlige brudd på menneskerettighetene at de utgjorde forfølgelse i lovens forstand. Det var heller ikke spesielle forhold ved klageren som tilsia at han ville være mer utsatt for menneskerettighetsbrudd enn befolkningen ellers

Når det gjaldt den generelle sikkerhetssituasjonen, uttalte UNE at ut fra dagens situasjon ikke var noe som tilsa at det generelle voldsnivået og konfliktnivået ville øke betydelig i tiden framover, på en måte som kunne få alvorlige følger for sivilbefolkningen. Den generelle sikkerhetssituasjonen i klagerens hjemdistrikt ble av UNE ansett å være tilstrekkelig stabil til at klageren kunne returnere dit. Det rapporteres ikke om systematiske overgrep mot sivilbefolkningen eller militær aktivitet på et slikt nivå at det truer liv og helse til enhver som oppholder seg i distriktet eller provinsen. UNE mente at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsa at det var en reell fare for at klageren vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerer til hjemlandet.

Konklusjon

Klagen ble ikke tatt til følge. Klageren beholdt den tillatelsen han ble gitt av UDI, ettersom UNE ikke hadde anledning til å omgjøre vedtaket til hans ugunst.