Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin søster i Norge siden hun hadde foreldre i hjemlandet og på tross av at klageren oppholdt seg i et annet land. UNE mente også hun hadde omsorgspersoner i oppholdslandet, og det forelå ikke sterke menneskelige hensyn.
Bakgrunn
Klageren søkte familieinnvandring med sin søster som var bosatt i Norge og norsk statsborger. Hun anførte å ikke ha noen omsorgspersoner i landet hun oppholdt seg i, men at foreldrene var bosatt i hjemlandet Eritrea. Det var søsteren i Norge som forsørget henne, og hun bodde med en annen dame fra hjemlandet. Det ble også vist til at klageren fryktet overgrep i oppholdslandet. Hun viste til en hendelse der hun hadde blitt kidnappet og utsatt for overgrep. Søsteren klarte til slutt ved hjelp av bekjente å få henne løslatt.
UDI avslo søknaden da vilkårene ikke var oppfylt, ettersom klageren hadde foreldre i hjemlandet.
UNEs vurdering
Helsøsken under 18 år kan på visse vilkår få oppholdstillatelse. Se utlendingsforskriften § 9-7 første ledd bokstav d. Det er et vilkår etter bestemmelsen at klageren er uten foreldre, og uten annen omsorgsperson i hjemlandet eller oppholdslandet. Klageren hadde opplyst at hun har foreldre som bor i Eritrea. Vilkåret om at klageren må være uten foreldre var derfor ikke oppfylt. UNE hadde merket seg at det var opplyst at klageren hadde reist fra Eritrea og at hun derfor ikke hadde foreldrene sine i samme land. Vilkårene i bestemmelsen er objektive, noe som betød at UNE ikke kunne gjøre unntak.
Anførslene om at klageren ikke hadde omsorgspersoner ville derfor bli vurdert etter utl. § 49. Her kom UNE til at det ikke var sannsynliggjort at hun ikke hadde omsorgspersoner og et nettverk som kunne gi henne nødvendig omsorg i oppholdslandet. Selv om barnets beste kunne tilsi at det ville være det beste å få opphold i Norge ut fra levestandard og klagerens situasjon i oppholdslandet, er det felles for de aller fleste søknader om familieinnvandring. Det ble også vist til at klageren snart fylte 18 år, og derfor var i en annen situasjon enn yngre barn. At hun var i en vanskelig situasjon i oppholdslandet var heller ikke nok til å si at det forelå sterke menneskelige hensyn. Det er svært mange søkere som lever under vanskelige forhold. Mange av disse er barn og unge voksne som har opplevd vanskelige traumer, ofte fordi de bor i konfliktfylte og krigsherjede områder. Det kan føre til store samfunnsmessige konsekvenser hvis klageren skulle få oppholdstillatelse på grunn av slike forhold fordi dette også måtte gjelde for andre i tilsvarende situasjon. Klagerens situasjon skilte seg ikke fra andres på en slik måte at det vil være urimelig å avslå søknaden om oppholdstillatelse.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge.