Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som forsker, fordi det var risiko for ulovlig kunnskapsoverføring. PST var involvert i vurderingen.
Bakgrunn
Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse for å arbeide som forsker med egne midler ved et norsk universitet. Han la blant annet ved invitasjonsbrev fra universitetet, bekreftelse på bolig og dokumentasjon på underhold.
UDI avslo søknaden fordi de mente hensynet til eksportkontroll var til hinder for at tillatelse kunne innvilges. De viste til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde vurdert saken. PST mente det å innvilge oppholdstillatelse ville innebære en uakseptabel risiko for ulovlig kunnskapsoverføring.
I klagen skrev klageren at forskningsarbeidet hans var basert på åpne kilder. Det var ikke snakk om noen ulovlig overføring av kunnskap eller sensitiv teknologi.
UNEs vurdering
UNE viste til at en rekke vilkår må være oppfylt for å få oppholdstillatelse som forsker. UNE viste videre til at en tillatelse kan nektes dersom hensyn i lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven) § 1 første og annet ledd tilsier det. Se utlendingsforskriften § 6-35 første ledd bokstav a.
UNE var enig i UDIs vedtak og påpekte at klagen også hadde blitt forelagt PST for uttalelse. PST mente at opplysningene i klagen ikke tilsa en annen vurdering av risiko når det gjaldt ulovlig kunnskapsoverføring. UNE konkluderte med at hensynet til eksportkontroll var til hinder for at klageren kunne innvilges en tillatelse til å arbeide som forsker innen det oppgitte fagområdet.