Sammendrag: Familie

 

Klageren søkte om familieinnvandring med ektefelle (referansepersonen) som var norsk borger. Referansepersonen hadde ikke norsk pass og kunne ikke reise til klagerens oppholdsland for å inngå ekteskap. Han ga derfor fullmakt til en slektning som signerte vigselsattesten på vegne av referansepersonen.

 

 

UNE mente at ekteskapet mellom klageren og referansepersonen ikke dannet grunnlag for familieinnvandring, fordi ekteskapet ikke var anerkjent i Norge.

 

UNE viste til at ekteskap som er inngått i utlandet som hovedregel anerkjennes i Norge hvis det er gyldig inngått i vigselslandet. Dette gjelder likevel ikke hvis ekteskapet ble inngått uten at begge ektefellene var til stede, og minst en av dem var norsk borger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet.

 

UNE viste til at referansepersonen var fast bosatt i Norge da han inngikk stedfortrederekteskapet med klageren. Ekteskapet var derfor ikke anerkjent i Norge.

 

UNE mente at det ikke var sterke menneskelige hensyn som tilsa at det kunne gjøres unntak fra lovens bestemmelser om hvem som kan gis oppholdstillatelse i familieinnvandring. UNE viste til at unntaksbestemmelsen er en sikkerhetsventil for å unngå at regelverket i spesielle tilfeller fører til urimelige avgjørelser. Et unntak forutsetter spesielle og tungtveiende individuelle omstendigheter som skiller klagerens sak fra et større antall saker. Referansepersonen hadde forklart at koronarestriksjonene gjorde det vanskelig for han å reise til utlandet for å inngå nytt ekteskap med klageren. UNE viste til at koronarestriksjonene påvirker mange saker UNE behandler og at klagerens situasjon ikke var så spesiell at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig.

 

UNE merket seg også opplysningene fra referansepersonen om at han hadde helseproblemer som gjorde det vanskelig for ham å dra til utlandet, fordi han måtte ta depotmedisiner hver fjerde uke. UNE mente imidlertid at dette ikke tilsa at det var umulig å reise til utlandet for å inngå nytt ekteskap. 

 

UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for tillatelse var oppfylt, fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.