Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren søkte om oppholdstillatelse ved en ambassade i utlandet. Formålet var familieinnvandring med sin voksne datter i Norge. Vedlagt søknaden var blant annet fødsels- og dødsattester for klagerens familiemedlemmer.

 

Vurdering og konklusjon

 

Ett av vilkårene for å få familieinnvandring med et voksent barn i Norge, er at søkeren ikke har slekt i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet. UNE mente som UDI at når klagerens mor var bosatt i hjemlandet, hadde klageren en slektning i oppadstigende linje. Dette er et objektivt vilkår og det kunne dermed ikke gjøres unntak selv om moren var innlagt på sykehjem med demens. Vilkårene for familieinnvandring etter utlendingsloven § 46 var ikke oppfylt.

 

Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn slik begrepet skal forstås, se utlendingsloven § 49. UNE vurderte opplysningene om at klagerens mor er dement og innlagt på sykehjem, og at klageren dermed er alene i hjemlandet uten noen familiær tilknytning. UNE mente at hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) uansett tilsa at tillatelse ikke skulle gis. Unntaksbestemmelsen om familieinnvandring (se § 49) er ikke ment å omfatte forhold som vil gjøre seg gjeldende for et stort antall søkere. Det må som utgangspunkt foreligge spesielle og tungtveiende individuelle omstendigheter som skiller klagerens sak fra et større antall saker. Det at klageren har en slektning i hjemlandet som hun har lite kontakt med er situasjonen i mange lignende saker. Klagerens situasjon var derfor ikke så spesiell og tungtveiende at nektelse av oppholdstillatelse ville være urimelig. Det var derfor ikke grunnlag for å gjøre unntak fra lovens øvrige bestemmelser om hvem som kan gis familieinnvandringstillatelse.

 

UNE mente også at klagerens tilknytning til Norge ikke tilsa at hun skulle får en tillatelse. Klagerens voksne datter hadde oppholdstillatelse i Norge, men dette var ikke en tilknytning som kunne gi klageren oppholdstillatelse her.

 

Begrepet «familieliv» i Den europeiske menneskerettighets konvensjon (EMK) artikkel 8 omfatter i utgangspunktet ikke relasjonen mellom foreldre og voksne barn. Det var ikke opplysninger i denne saken som tilsa at det likevel var et beskyttet familieliv mellom klageren og moren.