Sist oppdatert:
22.04.2021
22.04.2021
Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi UNE anså hennes ekteskap som et omgåelsesekteskap og benyttet adgangen til å nekte henne oppholdstillatelse.
Bakgrunn
Klageren hadde tidligere hatt flere visumopphold i Norge, samt fått avslag på oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin mor. Hun søkte senere om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen).
I forbindelse med søknaden ble klageren intervjuet ved ambassaden der hun søkte fra. Referansepersonen ble intervjuet ved lokalt politidistrikt i Norge.
UDI avslo søknaden. UDI viste til at kontakt og ekteskapsinngåelse med referansepersonen ble gjennomført i nær
forbindelse med avslag om opphold på annet grunnlag. UDI mente dette med styrke tilsa at ekteskapet var inngått
med tanke på fremtidig opphold, og ikke med hensikt om å utøve et ekteskapelig samliv.
Det ble videre vist til at klageren og referansepersonen ikke hadde felles språk og at ekteskapet ble avtalt etter kort tids bekjentskap. UDI mente også at klageren manglet vesentlig kunnskap om referansepersonen,
samt at partene hadde gitt motstridende opplysninger.
Vurdering og konklusjon
UNE var enig i UDIs avslag og vurderingene i vedtaket om at ekteskapet var et omgåelsesekteskap og tiltrådte UDIs begrunnelse fullt ut. UNE pekte videre på ytterligere forhold i saken som etter UNEs oppfatning synliggjorde klagerens underliggende ønske
om å gjenforenes med moren i Norge, og at hun brukte ekteskapet med
referansepersonen som et virkemiddel for å oppnå dette.
UNE mente at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde brukes. Selv om ekteskapet anses som et omgåelsesekteskap, kan UNE i visse tilfeller se bort i fra dette og likevel gi oppholdstillatelse. Det er i forarbeidene til bestemmelsen gitt føringer for dette «kan-skjønnet», se Ot.prp. nr.75 (2006-2007) pkt. 9.6.2.5 avsnitt 7. UNE mente at det ut i fra omstendighetene rundt ekteskapsinngåelsen og partenes forklaringer, var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskapet var migrasjonshensikt, det vil si å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge. Etter UNEs vurdering var denne hensikten så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes. UNE tok ikke stilling til om det var en realitet i ekteskapet, fordi det ikke var avgjørende for resultatet.
Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstås.