Sist oppdatert: 08.10.2020 08.10.2020

Sammendrag: Arbeid

Klageren fikk avslag på søknad om arbeidstillatelse fordi han ikke oppfylte det skjerpede (høyere) kompetansekravet som gjelder for utlendinger som skal arbeide som religiøse ledere i Norge.

Bakgrunn

Klageren søkte om tillatelse til å være religiøs leder i et trossamfunn. Vedlagt søknaden var arbeidstilbud og vitnemål fra hjemlandet. UDI avslo søknaden fordi han ikke oppfylte det skjerpede kompetansekravet som gjelder for religiøse ledere og lærere, se utlendingsforskriften § 6-1 annet ledd.

I klagen ble det forklart at klagerens utdanning og praksis tilsier at han har en utdanning på masternivå. Alternativt ble det bedt om at søknaden ble vurdert etter bestemmelsen for medarbeidere i en religiøs organisasjon, se forskriftens § 6-23 annet ledd.

Vurdering og konklusjon

UNE viste til at det er et skjerpet (høyere) kompetansekrav for utlendinger som skal arbeide som religiøs leder i Norge. Som hovedregel gjelder et krav om mastergrad eller avsluttet utdanning på masternivå. Dette følger av langvarig praksis. UNE viste også til UDIs retningslinjer i rundskriv 2011- 046. UNE er ikke bundet av rundskrivet, men er enig i UDIs krav til religiøse ledere.

UNE mente at klageren ikke oppfyller kompetansekravet. Han hadde fullført en to-årig teologiutdanning ved et universitet i hjemlandet, men det fremgikk ikke på hvilket nivå han hadde tatt denne utdanningen. Det at klageren har avlagt 120 European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS), var ikke nok for å legge til grunn at han har oppnådd mastergrad eller avsluttet en utdanning på masternivå.

UNE vurderte opplysningene om at en samlet vurdering av klagerens utdanning og praksis tilsier at han har en utdanning på masternivå. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen om fullført masterutdanning, fordi det finnes flere masterutdanninger innen hans trosretning, også i hjemlandet. UNE legger ikke vekt på opplysninger i en CV som ikke er underbygget med dokumentasjon.

Når det gjaldt alternativet om at klageren bør vurderes etter bestemmelsen om medarbeider i en religiøs organisasjon, mente UNE at arbeidsoppgavene beskrevet i stillingsbeskrivelsen i arbeidsavtalen tilsa at han skulle være religiøs leder. Han kunne derfor ikke vurderes etter de lavere kravene som gjelder medarbeidere i en religiøs organisasjon.

Var dette sammendraget nyttig?