Sist oppdatert: 15.12.202015.12.2020

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi ektefellen i Norge ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fordi det ikke var søkt innen ettårsfristen. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra ettårsfristen. Ektefellens helseproblemer kunne heller ikke begrunne et unntak.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om oppholdstillatelse fra norsk ambassade i utlandet i 2017. Formålet var å bo sammen med ektefelle (referansepersonen) med midlertidig oppholdstillatelse i Norge. De fortalte blant annet at de møtes på veien fra Eritrea til Sudan og giftet seg. Vedlagt søknaden var blant annet vigselsattest,  
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE var enig med UDI, kravet til forsørgelse (underholdskravet) var ikke oppfylt. Kravet til fremtidig inntekt var ikke oppfylt.
 
Det er bare inntekt som er nevnt i utlendingsforskriften § 10-8 første ledd bokstav a til f, som regnes som inntekt. Referansepersonen hadde ikke lagt frem dokumentasjon på inntekt. Opplysninger UNE innhentet fra Skatteetaten og NAV viste at hun var registrert med mye lavere inntekt enn det som er kravet, og deler av inntekten var kvalifiseringsstønad fra NAV. UNE mente derfor at det ikke var sannsynliggjort at referansepersonen vil ha høy nok inntekt fremover i tid.
 
Det var ikke var grunn til å gjøre unntak fra kravet til fremtidig inntekt, se utlendingsforskriften § 10-8 fjerde ledd bokstav a og c. UNE mente at unntaket ikke gjaldt fordi klageren ikke søkte om familieinnvandring innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Se bestemmelsens femte ledd.
 
Søknaden regnes som levert på det tidspunktet klageren møtte opp ved en norsk utenriksstasjon eller søknadssenter og leverte de nødvendige dokumentene. Når søknaden registreres på nett via UDIs søknadsportal og søknadsgebyret er betalt, skal det samtidig bestilles time hos en norsk utenriksstasjon eller søknadssenter. Søkeren må møte opp personlig til timen for å levere nødvendig dokumentasjon og for å legitimere seg. Beskrivelse av denne søknadsprosessen fremgår også av UDIs søknadsportal.
 
Ettårsfristen kan fravikes hvis klageren var forhindret fra å søke tidligere på grunn av forhold utenfor egen kontroll. Det skal mye til for at noe regnes for å være utenfor klagerens kontroll. I forarbeidene til utlendingsforskriften er det nevnt to eksempler på slike forhold: at klageren og referansepersonen ikke har hatt kontakt fordi de ikke har kjent til hverandres oppholdssted, eller lignende, eller at klageren har vært forhindret fra å reise til ambassaden for å søke.
 
UNE vurderte opplysningene om at ektefellene ikke hadde kontakt i en lengre periode, men det var ikke sannsynliggjort at de ikke har kjent hverandres oppholdssted og at dette var grunnen til at klageren ikke søkte tidligere. Uoverensstemmelser og mangelen på detaljer om sentrale hendelser gjorde at opplysningene fremsto som tilpasset saken og lite troverdig. Det var derfor ikke grunnlag for unntak fra ettårsfristen og fra underholdskravet.
 
Det forelå heller ikke særlig sterke menneskelige hensyn som ga grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet. Referansepersonens helsesituasjon kunne ikke i seg selv tilsi unntak fra underholdskravet. Regelverket har tatt høyde for de tilfeller hvor referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer, og lovgiveren har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke trygdeytelser som kan medregnes som inntekt. Denne saken skilte seg heller ikke vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen har helseproblemer.
 
Det var ikke opplysninger om varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden. Det var blant annet ikke dokumentert at det vil være umulig for referansepersonen å oppfylle underholdskravet. Etter en samlet vurdering mente UNE at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet etter utlendingsforskriften § 10-11 første ledd.
 
 

Var dette sammendraget nyttig?