Sist oppdatert: 12.11.202012.11.2020

Sammendrag: EØS

Klageren ventet barn med samboeren i Norge og moren i Norge var alvorlig syk. UNE mente at det ikke var grunnlag for å omgjøre vedtaket om utvisning på grunn av dette.

Bakgrunn

Klageren var utvist fra Norge med to års innreiseforbud fordi han var domfelt for flere straffbare forhold. Han ba UNE om å omgjøre vedtaket. Han opplyste at samboeren var gravid og at moren hans var blitt alvorlig syk. Begge var bosatt i Norge.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det ikke var opplysninger som gjorde at vedtaket var ugyldig. Opplysningene om samboeren og moren ikke var kjent for UNE da vedtaket ble fattet. 

Hovedregelen er at nye forhold skal vurderes i en søknad om opphevelse av innreiseforbudet etter at klageren har reist fra Norge. UNE måtte likevel vurdere om det var nye omstendigheter som gjorde at fortsatt utvisning var urimelig i forhold til ulempene for klageren og hans familie.

UNE vurderte opplysningene om at klageren ventet barn med samboeren.  Barnet ble unnfanget etter at klageren fikk varsel om at han kunne bli utvist. De hadde dermed ingen berettiget forventning om å kunne fortsette samlivet i Norge.  Når familielivet ble etablert på et tidspunkt hvor det er usikkert om det kan fortsettes i Norge, vil utvisningen bare være i strid med retten til familieliv i helt spesielle tilfeller. Klageren og samboeren var dessuten fra samme hjemland og kunne fortsette samlivet der. Dersom samboeren ville fortsette å bo i Norge, ville familiesplittelsen uansett ikke være varig siden innreiseforbudet var begrenset til to år.

Når det gjaldt klagerens mor, var det ikke lagt frem opplysninger om behandlingsforløp eller lignende. UNE la uansett til grunn at hun ble godt ivaretatt av norsk helsevesen. Klageren kunne også søke om opphevelse av innreiseforbudet hvis moren ble dårligere.

UNE mente at det ikke var grunnlag for å omgjøre vedtaket.

Var dette sammendraget nyttig?