Sist oppdatert: 15.04.202115.04.2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren ba om omgjøring av UNEs tidligere vedtak på grunn av sin helsesituasjon. UNE mente at hennes helseplager ikke kunne begrunne oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere fått endelig avslag av UNE, og bedt om omgjøring av saken. Denne gangen ba hun via sin advokat om omgjøring av UNEs vedtak på grunn av sin helsesituasjon.
 
Advokaten mente at klagerens psykiske og fysiske helseplager til sammen tilsa at hun måtte få en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Vedlagt var en uttalelse fra en psykologspesialist, som opplyste at klageren hadde vært utsatt for seksuelle overgrep og tvangsekteskap som barn, og at hun dessuten hadde opplevd å bli fratatt et barn. I tillegg hadde hun vært vitne til krigshandlinger. Hun hadde nå PTSD og moderat depresjon, samt en rekke fysiske plager. Blant annet var hun blind på ett øye, hadde dårlig hørsel og høyt blodtrykk.
 
Hennes funksjonsevne ble beskrevet som svært lav. I Norge hadde hun en venninne som kunne hjelpe henne med daglige gjøremål, mens hun i hjemlandet ikke hadde noe nettverk.
 

UNEs vurdering

UNE viste til at helseproblemer som utgangspunkt ikke gir grunnlag for en oppholdstillatelse i Norge. Utlendingsloven åpner likevel for å gi oppholdstillatelse i helt spesielle tilfeller, se utlendingsloven § 38. Som hovedregel må det dreie seg om fysisk akutte eller livstruende lidelser, eller alvorlige psykiske lidelser som ikke kan behandles i hjemlandet.
 
UNE hadde tidligere vurdert klagerens fysiske helse og konkludert med at hennes helseplager ikke var av en slik art eller omfang, at det kunne gis en tillatelse etter denne bestemmelsen. UNE mente at det ikke forelå nye opplysninger om klagerens fysiske helse som tilsa en annen vurdering.
 
Angående klagerens psykiske helse, mente UNE at PTSD og moderat depresjon ikke ga grunnlag for opphold etter lovens § 38. Heller ikke klagerens fysiske og psykiske helse sett samlet, tilsa at hun kunne få oppholdstillatelse i Norge. Angående hennes behov for hjelp i det daglige, viste UNE til at klageren ikke hadde sannsynliggjort at hun ikke hadde familie eller nettverk som ville hjelpe henne ved retur til hjemlandet. Det ble vist til UNEs tidligere vurderinger av hennes asylsak.
 

Var dette sammendraget nyttig?