Sist oppdatert: 04.07.2020 04.07.2020

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med sin norske samboer fordi de ikke hadde bodd sammen i et permanent og etablert samboerforhold minst to år sammenhengende.

Sakens bakgrunn

 
En kvinne fra Thailand (klageren) søkte familieinnvandring med sin norske kjæreste (referansepersonen). Paret har vært kjærester i mange år og de giftet seg buddhistisk i Thailand i 2013. Klageren har hatt flere opphold i Norge på visum. Paret bor sammen cirka åtte måneder i året. Trygderettigheter og visumbegrensinger gjør det umulig for partene å oppfylle kravet om to års sammenhengende botid som samboere. Referansepersonen har helseplager. Han er engstelig for å bo alene og er i stor grad avhengig av hjelp fra samboeren.
 

Vurdering og konklusjon

UNE avslo søknaden fordi partene ikke har bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år.
UNE viste til at kravet til to års samboertid skal forstås slik at partene må ha bodd sammen sammenhengende de to siste årene.
 
UNE mente heller ikke det var grunn til å gi klageren oppholdstillatelse på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn eller fordi klageren hadde en særlig tilknytning til Norge. UNE vurderte opplysningene i saken om at partene har vært kjærester i mange år og at de har bodd sammen i lengre perioder, men at de på grunn av trygderettigheter og visumbegrensinger ikke har bodd sammen, sammenhengende i to år. UNE mente dette ikke var særlig sterke menneskelige hensyn. UNE viste til at dette er forhold som gjelder for et stort antall søkere og at det som utgangspunkt må være spesielle og tungtveiende individuelle forhold som skiller klagerens sak fra andre sammenlignbare saker.
 
UNE mente det heller ikke var varige hindre for at familieinnvandring kan skje i fremtiden. UNE viste til at referansepersonen omtaler klageren som sin ektefelle, men at det ikke er fremlagt dokumentasjon på at partene har inngått ekteskap. UNE informerte derfor om at det for ektefeller ikke er et krav til at man tidligere har bodd sammen og at klageren kan søke om oppholdstillatelse på dette grunnlag hvis de er gift eller inngår ekteskap.
 
UNE vurderte også opplysningene om referansepersonens helseplager, men viste til at dette er tilfelle i mange saker der det er søkt om familieinnvandring. UNE mente også at referansepersonen vil få den oppfølging og behandling han har behov for av norsk helsevesen. 

Var dette sammendraget nyttig?