Sist oppdatert: 15.07.202015.07.2020

Sammendrag: Visum

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin datter i Norge fordi innvandringspolitiske hensyn talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp. I klageomgangen ble avslaget begrunnet med at klagerens innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronasituasjonen.

Bakgrunn

Klageren søkte om visum for 90 dager for å besøke sin datter i Norge. UDI avslo søknaden fordi det var tvil om klageren ville forlate Schengen området når visumet utløp. Både de generelle og individuelle returforutsetningene talte mot at visum kunne gis. Det var heller ikke tunge velferdshensyn i saken som kunne veie opp for de svake returforutsetningene.

Vurdering og konklusjon

UNE avslo søknaden med en annen begrunnelse enn UDI, som følge av den pågående koronasituasjonen.

En visumsøknad kan avslås hvis ett eller flere Schengen land mener at klageren er en trussel mot folkehelsen. Se Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 (Visumsforordningen) artikkel 21 (3) d og 32 (1) og i utlendingsloven § 10 første ledd bokstav d.

I forbindelse med koronautbruddet kom Justis- og beredskapsdepartementet 20.03.2020 med en instruks til UDI (GI-08/2020). Instruksen ga retningslinjer for hvordan visumsøknader i den nærmeste tiden skulle behandles. Instruksen sa at UDI skulle avslå visumsøknader fordi utlendingers innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen i Norge. Det kunne bare gjøres unntak dersom det forelå «ekstraordinære situasjoner», slik som ved sterke velferdshensyn.

UNE var enig i at det å innvilge visumsøknader i denne perioden kunne true folkehelsen i Norge. Videre mente UNE at det ikke forelå en ekstraordinær situasjon eller sterke velferdshensyn i klagerens sak.

UNE tok ikke stilling til de øvrige vilkårene for visum.

Var dette sammendraget nyttig?