Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Omgjøringsanmodningen ble ikke tatt til følge.

Mann. Klageren anførte at han hadde konvertert til kristendommen i 2016. Han hadde gått i to ulike menigheter i omtrent halvannet år, og hadde blitt døpt. Det ble fremlagt erklæringer fra en sokneprest og en daglig leder ved et ungdomssenter som støttet klagerens opplysninger om at han hadde konvertert.

UNE la ikke til grunn at klageren hadde konvertert. Det ble vist til islams sentrale rolle i det afghanske samfunnet, og den praksis vedrørende afghanske asylsøkere som fremsetter anførsler om konvertering. Hva gjaldt den konkrete vurderingen av klagerens anførsler viste UNE til at klagerens opprinnelige asylforklaring ikke var lagt til grunn som tilstrekkelig troverdig, og at endringer av forklaringen i forbindelse med denne gjorde at klagerens generelle troverdighet var svekket. Videre ble det pekt på at anførslene om konvertering ble fremsatt etter at UNE hadde fattet endelig vedtak i saken, selv om klageren etter det opplyste hadde vært aktiv i menigheter i halvannet år uten å gi uttrykk for dette i søknadsprosessen. Tidspunktet for fremsettelsen av anførselen gjorde at UNE stilte spørsmål ved klagerens konvertering. Videre ble det pekt på at det i klagerens uttalelser om konvertering mangler refleksjon rundt det å forlate islam til en annen religion. Uttalelsene fra klagerens støttespillere kunne ikke være avgjørende.

Klageren ble ikke innvilget beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag.

Var dette sammendraget nyttig?