Sammendrag: Familie

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ikke tatt til følge. Enstemmig.

Mann søkte for andre gang om tillatelse til familieinnvandring med norsk ektefelle. Den første søknaden var blitt avslått fordi det ikke var sannsynliggjort at partene hadde til hensikt å inngå ekteskap med sikte på å bo sammen og ha et reelt familieliv, jf. lovens § 40 fjerde ledd. Klageren og ektefellen forklarte seg i nemndmøtet.

Nemnda mente at klagerens forklaring i nemndmøtet om hvordan han kom i kontakt med ektefellen styrket vurderingen av at hans hovedformål var å oppnå en oppholdstillatelse, og sluttet seg ellers til tidligere vurderinger av dette.

Nemnda vurderte om det var grunner til at oppholdstillatelse likevel ikke bør nektes i dette tilfellet, men kom til at det ikke forelå slike grunner.

Nemnda mente samlet sett at klagerens formål med ekteskapet i hovedsak fortsatt er å etablere et oppholdsgrunnlag i Norge for seg selv. Nemnda la vekt på at klageren ikke har arbeidet eller hatt annen inntekt i alle årene de har vært sammen, og heller ikke gjort forsøk på å benytte utdannelsen sin, lete etter alternative jobber, og at klagerens ektefelle har sendt ham penger til livsopphold. Etter nemndas vurdering fremstod forholdet mellom klageren og ektefellen å være ensidig på ektefellens bekostning og svært fordelaktig for klageren. At klageren har opprettholdt forholdet i ni år endrer ikke vurderingen. Nemnda viste også til landinformasjon om at i Marokko er det å ha arbeidsinntekt en forutsetning for å gifte seg å stifte familie, og avgjørende for en voksen manns sosiale status, mens klageren virket helt ubekymret i forhold til dette. For nemnda fremstod det også som om paret kjente hverandre ganske dårlig, til tross for at de har hatt nær kontakt over 9 år. Etter nemndas vurdering hadde klageren relativt dårlig kjennskap til ektefellen etter så lang tid, og det var et moment som talte for at ekteskapet ikke er en realitet fra klagerens side. Nemnda la videre stor vekt på at begge parter virker ureflekterte om muligheten for at ektefellen, som er pensjonist, kunne flytte til Marokko, noe som også talte for at en hovedhensikt er migrasjon. Uten at det ble tillagt avgjørende vekt, så nemnda også hen til landinformasjon fra Marokko angående migrasjon, og den store arbeidsløsheten der. Nemnda så hen til at ekteskapelige forhold kan ha ulike nyanser og at ikke alle momenter har like stor vekt. Nemnda fant ikke andre momenter som tilsa at oppholdshensikten ikke var like fremtredende i dag. Nemnda mente det ikke kunne være avgjørende at formålet med ekteskapet fremstod å være et reelt ekteskap for klagerens ektefelle.

Nemnda endret derfor ikke UDIs vedtak om å avslå søknaden om familieinnvandring etter utlendingsloven § 40 4. ledd.