Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Klagen ble ikke tatt til følge.

Mann. Klageren opplyste å være 15 år og 6 måneder da han ankom Norge. Som grunnlag for søknaden om beskyttelse oppga klageren at han hadde blitt bortført av Taliban som ønsket at han skulle utføre jihad.

UNE vurderte klageren som om han var 17 år og 1 måned, som var klagerens alder på UDIs opprinnelige vedtakstidspunkt, jf. utlendingsforskriften § 8-8a. UNE viste videre til at klageren hadde oppgitt ulike navn til norske og franske utlendingsmyndigheter, og mente det var tvil om klagerens oppgitte identitet. UDI hadde imidlertid innvilget klageren en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, og UNE tok ikke endelig stilling til klagerens identitet.

UNE mente at klageren hadde hatt mer omfattende kontakt med sin familie etter at han ankom Norge enn han hadde oppgitt, og at han hadde familienettverk på hjemstedet. Det ble i denne forbindelse vist til tilgjengelig landinformasjon.

UNE la ikke klagerens forklaring til grunn for vurderingen. Det ble vist til at klagerens forklaring ikke var i tråd med tilgjengelig landinformasjon. Det ble videre vist til at klageren hadde forklart seg vagt og unnvikende på sentrale punkter i forklaringen.

Klageren ble ikke ansett for å være flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd. Det ble vist til at klagerens forklaring ikke var lagt til grunn for vurderingen, og at sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted ikke var til hinder for retur.

UDI hadde innvilget klageren en oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 med begrensninger, og dette vedtaket var ikke påklaget. UNE vurderte dermed ikke om begrensningene skulle oppheves.

Var dette sammendraget nyttig?