Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte. Klagen ble enstemmig tatt til følge. 

Mann søkte om beskyttelse. Han fremla identitetsdokumenter. Klageren opplyste blant annet at faren var angiver for sikkerhetstjenesten og forsøkte å tvinge klageren til å praktisere sjia-islam, samt at han var pågrepet flere ganger fordi de trodde han ville spre kristendom siden han hadde en venn som er bahaaì og kristen. Klageren opplyste også at han hadde en onkel og tante som var i Norge som asylsøkere. I asylintervjuet 10 måneder senere opplyste klageren at han har konvertert til kristendommen og er døpt i Norge.

Nemnda bemerket blant annet at klagerens forklaringer om sin kristne tro i Iran, om familiens levekår, sine studier og liv i Iran og bakgrunnen for de valg som ble tatt, var sammenfallende på tvers av tid og at han i sine svar på spørsmål hadde utdypet og gitt nærmere detaljer om den kristne aktiviteten han hadde. I tilleggsintervjuet og i nemndmøtet gav klageren ytterligere detaljer og konkretisering, uten videre motstrid og uten at forklaringen bar preg av utbygging eller tilpasning på dette punkt. Nemnda la også vekt på klagerens redegjørelse og refleksjon om sin kristne tro og at vitner og bekreftelser beskriver at klageren tidlig hadde et høyere kunnskapsnivå om kristendom og tro enn det som er «vanlig». Nemnda la derfor til grunn at klageren er kristen konvertitt og at han hadde vært tilknyttet et kristent konvertittmiljø i Iran.

Nemnda mente at det at man har konvertert til kristendom ikke i seg selv innebærer noen risiko for forfølgelse i Iran. Nemnda la imidlertid vekt på at klageren i en iransk kontekst har mye kunnskap som han vil ønske å dele ved forkynnelse og at han dermed vil kunne bli ansett som en lederskikkelse i et lite hjemmekirke-miljø. På bakgrunn av klagerens kunnskapsnivå og refleksjon om kristendommen, og hans uttrykte motivasjon for å spre et budskap, vil klageren i et slikt miljø i Iran ha tilstrekkelig kunnskap, evner og motivasjon til å virke som lærer, eller bli oppfattet som en leder. I en samlet vurdering så nemnda ikke bort fra at klagerens aktivitet på internett – som i seg selv ikke var så omfattende – vil kunne gjøre ham mer utsatt for represalier fra myndighetenes side hvis han blir arrestert eller tatt inn av myndighetene i Iran. Etter en konkret vurdering mente nemnda at det ikke vil være risiko for avledet forfølgelse av klageren på bakgrunn av familiemedlemmers aktivitet. Nemnda mente imidlertid at de ulike grunnlagene kan forsterke hverandre og bidra til en økt risiko for at iranske myndigheter vil fatte interesse for klageren ved retur. Samlet sett fant nemnda at det var en reell risiko for at klageren ved retur vil kunne komme i iranske myndigheters søkelys og risikere reaksjoner på grunn av sin religion og at han hadde rett til beskyttelse.

Klageren hadde fremlagt iransk identitetskort i original. Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.