Sist oppdatert: 19.01.202019.01.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet av nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet da det ikke er vesentlige tvilsspørsmål.

Anmodningen ble ikke tatt til følge.

Mann søkte beskyttelse i 2015. Han hadde da allerede søkt om familieinnvandring med sin kone som er norsk statsborger, men hadde fått avslag på søknaden. Han forklarte at han hadde reist ut av Afghanistan i 2008 etter å ha fått trusler fra en person tilknyttet Taliban. Klageren oppga at han hadde oppholdt seg i Tyrkia frem til han reiste til Norge.

UNE opprettholdt UDIs avslag i 2016. Verken truslene klageren hadde fått eller den generelle sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted i distriktet Pul-e Khumri i Baghlan-provinsen oppfylte vilkårene for beskyttelse.

Klageren reiste deretter til Tyskland. Han kom tilbake til Norge, og ba to år senere om at vedtaket fra 2016 ble omgjort. Han la ved en legeerklæring fra Tyskland, der det fremgikk at han blant annet hadde depresjon og angst, samt glutenallergi.

UNE opprettholdt vedtaket. UNE vurderte på nytt sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted, og konkluderte med at klageren fortsatt trygt kunne returnere dit, og at vilkårene for beskyttelse dermed ikke var oppfylt. Videre vurderte UNE om klagerens helsesituasjon dannet grunnlag for oppholdstillatelse. Det ble understreket at helseproblemer som utgangspunkt ikke gir grunnlag for en oppholdstillatelse, og at det må fremlegges helseerklæring utstedt i Norge for at helseopplysninger skal tillegges vekt. UNE uttalte at:

UNE legger liten vekt på helsedokumentasjonen klageren har fremlagt. Dokumentet som fremstår å være en legeattest, er ikke utstedt i Norge, er over to år gammelt, og inneholder få eller ingen opplysninger om hva som er grunnlaget for de stilte diagnosene.

UNE har ikke funnet det nødvendig å be om en oppdatert helseerklæring utstedt i Norge. Dette skyldes at de anførte helseproblemene som fremgår av det tyske dokumentet uansett ikke fremstår som så alvorlige at de kan danne grunnlag for en tillatelse.

At klageren var gift med en norsk borger, fikk ikke avgjørende betydning:

UNE har merket seg at klageren er gift med en norsk borger. Når familierelasjonen er det eneste eller vesentligste tilknytningsforholdet, er det bestemmelsene om familieinnvandring som regulerer når oppholdstillatelse kan gis, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) s. 158. Klageren kan eventuelt fremme en ny søknad om familieinnvandringstillatelse. For mer informasjon om familieinnvandring vises det til www.udi.no. Det vil være opp til UDI å vurdere en slik søknad og om klageren kan oppholde seg i landet mens søknaden behandles.

Var dette sammendraget nyttig?