Sist oppdatert: 24.02.202024.02.2020

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Åpenbart grunnløs søknad. Saken gjaldt risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet for en asylsøker fra Ukraina som ikke ønsket å avtjene obligatorisk militærtjeneste. Obligatorisk militærtjeneste eller tvungen mobilisering var ikke forfølgelse.

Bakgrunn

Mann fra Ukraina søkte om beskyttelse i 2019. Han sa at han ikke ønsket å avtjene obligatorisk militærtjeneste i Ukraina og var derfor forfulgt. Han sa at han ble pågrepet og anholdt av ukrainsk politi fordi han ikke hadde avtjent militærtjeneste.

UDIs vurdering

Klageren fikk avslag av UDI i 2019. UDI mente at obligatorisk militærtjeneste eller en tvungen mobilisering i utgangspunktet ikke var forfølgelse. Reaksjonene klageren risikerte var ikke knyttet til noen av forfølgelsesgrunnene og det var ingen årsakssammenheng mellom straffen han risikerte og en av konvensjonsgrunnene.

UDI mente at klageren heller ikke sto i reell fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep ved retur til Ukraina. UDI var kjent med at både å ikke møte til militærtjeneste og å nekte å etterkomme ordre om mobilisering er brudd på ukrainsk straffelov og har en strafferamme på henholdsvis opptil tre års fengsel og fengselsstraff på mellom to og fem år. De viste til Lifos "Temarapport: Ukraina. Militärtjänstgöring, mobilisering och desertering"av 15.07.2016, og at domstolspraksis i begge typer saker er å ilegge en fengselsstraff på to år. De viste også til at ifølge "Country Policy and Information Note; Ukraine: Military Service" av april 2017 fra Home, gis dommene som regel som betingede dommer. UDI mente at fengselsstraffen klageren risikerte ikke var uforholdsmessig streng og at den ikke tilsa at han står i en reell fare for alvorlige overgrep ved retur. Soningsforholdene i Ukraina var heller ikke så alvorlige at de alene kunne begrunne en tillatelse. UDI viste til Landinfos respons "Ukraina: Fengselsforhold" publisert i mars 2015. Den generelle sikkerhetssituasjonen i Ukraina tilsa heller ikke at klageren ville stå i reel fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur til hjemlandet. Etter en helhetsvurdering av saken mente UDI at klagerens søknad var åpenbart grunnløs.

UNEs vurdering

UNE var i hovedsak enig i UDIs vurdering og begrunnelse. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, slik utlendingsloven bruker disse begrepene.

 

Var dette sammendraget nyttig?