Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen ble tatt delvis til følge. Dissens.

Kvinne søkte beskyttelse i 2011 sammen med et annet familiemedlem. Klageren fremla ikke pass, men fremla etter hvert andre identitetsdokumenter. Klageren opplyste at hun søkte beskyttelse fordi hun fryktet familien og en ektefelle. UNE avslo saken. Klageren kom i omgjøringsanmodninger med nye sur place-anførsler om politisk aktivitet og konvertering. UNE fastholdt sitt vedtak. Tingretten fant at UNEs vedtak var gyldig. I en ny omgjøringsanmodning ble det anført ytterligere politisk aktivitet fra familiemedlemmets side.

Nemnda bemerket blant annet at klagerens generelle troverdighet ikke var tilfredsstillende. Nemnda la den anførte politiske aktiviteten til grunn, men tok ikke endelig stilling til om konverteringen var reell, da den uansett ikke tilsa forfølgelsesrisiko. Nemndas flertall bestående av nemndleder og et nemndmedlem, kom under meget sterk tvil til at klageren hadde velgrunnet frykt for forfølgelse på bakgrunn av familiemedlemmets politiske aktivitet sammenholdt med klagerens egne politiske aktivitet, og at hun i utgangspunktet fylte vilkårene i utl. § 28 første ledd bokstav a. Usikkerhet om i hvilken grad klageren ved retur ville risikere forfølgelse kom henne til gode. Mindretallet mente at klageren var av begrenset interesse for sitt hjemlands myndigheter, og at det ikke var grunnlag for beskyttelse.

Flertallet mente imidlertid etter en konkret vurdering at det fremstod som at klageren målbevisst hadde gått inn for å bygge opp en sur place-aktivitet som skulle gi inntrykk av at hun ville være i fare ved retur. Flertallet kom til at det hovedsakelige formålet med både den politiske og religiøse aktiviteten mest sannsynlig var å få oppholdstillatelse her. Mindretallet var enig i dette. Vilkårene for beskyttelse var derfor ikke oppfylt, jf. utl. § 28 fjerde ledd. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, jf. § 38.

Klageren ble gitt en begrenset tillatelse etter § 74, da vernet mot utsendelse var hennes eneste grunnlag for opphold.

Oppgitt identitet ble ansett sannsynliggjort.