Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Saken ble behandlet i nemnd uten personlig fremmøte fordi dette ikke var nødvendig av hensyn til de spørsmål som bød på vesentlig tvil.
Anmodningen ble tatt delvis til følge. Enstemmig.
Eldre kvinne med tre voksne barn søkte beskyttelse og opplyste at de var statsløse som følge av at de hadde oppholdt seg i Irak som flyktninger i over 35 år. De fremla ikke pass, men bl a kopi av et UNHCR-kort som viste at de i sin tid ble anerkjent som flyktninger i Irak. De viste til at de fryktet forfølgelse ved retur til Iran på grunn av sin kurdiske bakgrunn og deres religion. UDI avslo søknaden under henvisning til at de ikke risikerte forfølgelse ved retur til Iran. Avslaget ble opprettholdt av UNE som bl. a også viste til at klagerne iht iransk statsborgerlov var iranske borgere og at statsborgerskapet ikke var gått tapt som følge av at de ikke har bodd i Iran. I anmodning om omgjøring ble det vist til at klageren hadde hatt en rekke innleggelse pga hjerteproblemer. Hun hadde i tillegg til en del andre fysiske helseproblemer også et medfødt hull i hjertekammeret som det var nødvendig å lukke, noe som kunne skje ved en kateterbasert operasjon, dvs ikke «åpen kirurgi». Sykehuset hadde feilaktig lagt til grunn at klageren hadde lovlig opphold og hadde således satt henne på venteliste for operasjon.
Nemnda kom under sterk tvil til at klageren burde gis en begrenset tillatelse for ett år. Nemnda var noe i tvil om hun kunne anses å ha en kronisk sykdom som ville bli livstruende uten behandling, men fant likevel at hun burde gis tillatelse for å gjennomføre den aktuelle operasjonen, samt rekonvalesenstid og tidsnær og nødvendig oppfølgning etter operasjonen. Det ble lagt til grunn at det er medisinsk kompetanse i Iran som kan gjennomføre lukking av hullet, men usikkert om hun ville få et tilbud om operasjon fra det offentlige, jf hennes alder og øvrige helseproblemer. Det ble imidlertid lagt til grunn at klageren, dersom det ble ansett medisinsk forsvarlig, hadde ressurser (bl a mange slektninger i utlandet) til å få operasjonen gjennomført for egne midler. Videre var det da usikkert om det ville bli en kateterbasert operasjon, noe som er langt mer skånsomt for kroppen og spesielt for klageren som også hadde andre helseproblemer, eller åpen kirurgi. Det ble videre sett hen til at klageren allerede var «lovet» den aktuelle operasjonen av sykehuset.
Nemnda viste til at det forelå innvandringsregulerende hensyn, bl a hensynet til omfanget av andre søknader på samme grunnlag. Det ble spesielt vurdert om klageren hadde forlatt Irak, der hun presumptivt var trygg, med det formål å søke helsehjelp i Norge. Nemnda fant imidlertid ikke at dette var sannsynliggjort. Videre ble det vist til at klageren ikke hadde lagt frem pass som dokumentasjon på identitet. Hensynet til klagerens situasjon ble imidlertid tillagt større vekt enn de innvandringsregulerende hensynene.
Klagerens identitet ble ansett sannsynliggjort. Tillatelsen kunne ikke fornyes på samme grunnlag og dannet ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.