Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Anmodningen om omgjøring av UNEs vedtak ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Sammendraget gjelder en somalisk kvinne fra Mogadishu som søkte beskyttelse i Norge. Hun mente at hun sto i forfølgelsesfare i hjemlandet fordi hun hadde vært fornærmet i en straffesak om voldtekt. De mistenkte kom opprinnelig fra samme by som klageren og tilhørte en mektig klan. Klageren fryktet at de eller noen i deres klan ville hevne seg på henne ved en retur fordi hun hadde anmeldt dem.

Etter nemndas vurdering tilsa ikke retursituasjonen at klageren hadde et beskyttelsesbehov. Ut fra klagerens egen forklaring var det ikke holdepunkter for at noen skulle ønske å hevne seg på henne slik som anført. Saken var henlagt, og det var først og fremst før dette tidspunktet at klageren opplevde ubehag i forbindelse med saken. Før saken ble henlagt var de mistenkte, og venner av disse, opptatt av at klageren måtte trekke anmeldelsen, og klageren opplevde trusler og press i den forbindelse. Etter at saken ble henlagt hadde ikke klageren opplevd mer direkte problemer med de mistenkte, som opprinnelig var hennes venner. Klageren hadde også støtte fra flere i sitt og de mistenktes miljø.

Landrådgiver opplyste at voldtekt og anklager om dette vil være forbundet med skam, og at dette er noe man vil være opptatt av å holde skjult. Om opplysninger om dette kommer ut, vil det kunne være sosialt belastende, men landrådgiver mente det ikke var holdepunkter for at det var forbundet med fare for fysiske overgrep ol.

Nemnda vektla videre at klageren hadde nær familie i Mogadishu, som kjente til anmeldelsen. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at de ikke ville støtte henne ved en retur. Klageren var dessuten blitt gift med en norsk-somalier, som også støttet henne.

Ut fra en helhetsvurdering mente nemnda det hverken var risiko for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved en retur til Somalia.