Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte.

Klagen ble ikke tatt til følge. Dissens.

Kvinne søkte beskyttelse og oppgav at hun var etnisk somalier fra Somaliregionen i Etiopia og at hun var rundt 15 år. Hun fremla ikke pass eller noen form for dokumenter. Hun opplyste at hun risikerte forfølgelse fordi hennes far var i ONLF og at hun hadde vært fengslet og blitt utsatt for tortur av myndighetene. Alderstesten utelukket at hun var under 18 år. Språktest konkluderte med at språk var forenelig med oppgitt hjemsted, men at samme dialekt også hadde utbredelse i deler av Somalia og Kenya. Det ble lagt frem legeerklæring på at hun hadde arr/lesjoner som kunne være forenelige med skader påført slik hun hadde forklart. Videre ble det lagt frem legeerklæring som viste at hun hadde diabetes. UDI la ikke oppgitt alder til grunn og avslo også hennes søknad om beskyttelse da de ikke la hennes forklaring om fengsling til grunn. UDI viste til at de helsemessige forholdene ikke kunne gi grunnlag for tillatelse etter § 38.

Nemndas flertall la ikke til grunn at klageren var mindreårig og bemerket at hun ikke rutinemessig ble underlagt alderstest, men ut fra konkrete indikasjoner på at oppgitt alder fremsto som tvilsom. Mindretallet mente det måtte legges vekt på at det er usikkerhet knyttet til alderstestene og at alle som hadde vært i kontakt med henne mente at hun klart var mindreårig.

Nemnda mente imidlertid, som UDI, at hennes forklaring om årsaken til at hun søkte beskyttelse, ikke kunne legges til grunn. Etter egen forklaring hadde klageren nærmest ingen slektninger i live og moren og faren hadde kun hhv to og ett søsken. All familie eller slekt var døde eller antatt døde, unntatt en tante i Norge som hun først fikk vite om da hun måte flykte. Hun måtte flykte fordi hun hadde sittet fengslet. En tante (som levde da klageren var i Norge, men som nå antagelig var død) hadde bestukket en eldre fengselsvakt for å få klagerne ut fra fengslet. Tanten hadde da skrevet under på at klageren skulle gifte seg med fengselsvakten, men tanten hadde i stedet hjulpet klageren med å flykte fra Etiopia. Klagerne fryktet å bli fengslet igjen og hun fryktet også fengselsvakten. Etter en samlet vurdering av alle forhold, mente nemnda at dette ikke var en troverdig forklaring.

Når det gjaldt de arrene og lesjonene klageren hadde, ble det ikke lagt til grunn at de var påført henne i fengsel, men at klagerens forklaring om at de var påført henne ifbm flukt fra krigshandlinger da hun var liten, fremsto som sannsynlig årsak til skadene.

Flertallet fant ikke at klageren fylte vilkårene for tillatelse etter § 38 og viste bl a til at det er et tilgjengelig behandlingstilbud for diabetes i Etiopia og at klageren forutsetningsvis ville få medisiner med samme virkestoffet i Etiopia som de tablettene hun tok i Norge.

Mindretallet mente at klageren, som følge av at hun var mindreårig, måtte gis en tidsbegrenset tillatelse etter forskriften § 8-8, da det ikke kunne legges til grunn som tilstrekkelig sikkert at hun hadde omsorgspersoner i Etiopia.