Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Saken ble behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ble ikke tatt til følge. Enstemmig.

Klageren søkte beskyttelse høsten 2015. Han oppga at han ankom Norge sammen med en yngre fetter, og at han var mindreårig. Han fremla ikke pass eller andre identitetsdokumenter. En som er opplyst å være klagerens tante ble registrert som asylsøker i Norge få dager etter at klageren søkte om beskyttelse. Klageren avviste at de hadde reist sammen til Norge.

Klageren opplyste at han var afghansk borger, at han var etnisk hazara og shiamuslim, og at han var født og oppvokst i Iran. Som grunnlag for å søke om beskyttelse oppga han at fryktet å bli drept på grunn av en pågående konflikt hans familie har om jordeiendommer i Afghanistan. Han anførte også at han ikke hadde lovlig opphold i Iran, og at han fryktet at iranske myndigheter ville sende ham til krigen i Syria.

Det ble gjennomført alderstest av klageren. UDI mente det forelå alderstvil og justerte klagerens alder opp med ett år. UDI la vekt på at resultatet av aldersundersøkelsen viste at det var svært lite sannsynlig at klageren var yngre enn 18 år, og at det ikke var andre omstendigheter som ga god nok grunn til å tvile på aldersundersøkelsen.

UDI mente at jordkonflikten var en privat konflikt og at den ikke hadde årsakssammenheng med en konvensjonsgrunn, og at han dermed ikke fylte vilkårene for opphold etter § 28 første ledd bokstav a. Det var heller ikke forhold som tilsa at det var en reell fare for at han ble utsatt for forhold som nevnt i § 28 første ledd bokstav b på grunn av jordkonflikten.

I klageomgangen fastholdt klageren at han risikerte å bli drept på grunn av jordkonflikten. Det ble i tillegg anført at han risikerte æresdrap fra ektefellen til sin tante, som mistenkte klageren for å ha hjulpet tanten å flykte til Norge. Det ble vist til at tanten hadde fått innvilget asyl på grunn av fare for forfølgelse fra sin ektefelle.

Etter å ha hørt klagerens forklaring under nemndmøtet, mente nemnda at det var flere forhold som svekket troverdigheten av klagerens forklaring. Nemnda tok ikke endelig stilling til om klagerens forklaring om jordkonflikten kunne legges til grunn, da nemnda var enig med UDI at denne uansett ikke ga grunnlag for beskyttelse. Klagerens forklaring om æresdrap ble ikke funnet troverdig og ble ikke lagt til grunn for vurderingen. Nemnda mente at klageren heller ikke risikerte forfølgelse eller alvorlige overgrep som følge av sin etniske eller religiøse tilhørighet.

Det var heller ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag.

Nemnda tiltrådte UDIs vurdering av klagerens alder, men tok for øvrig ikke endelig stilling til om klagerens identitet var riktig, da det ikke var avgjørende for utfallet.