Sammendrag: Utvisning

Saken behandlet i nemnd med personlig fremmøte

Klagen ikke tatt til følge.

Enstemmig.

Mann, 25 år, oppholdstillatelse som overføringsflyktning for mer enn 10 år siden, med foreldre og søsken. Har et barn i fosterhjem. Barnets mor er en av jentene han har forgrepet seg på. Dømt til fengsel i 4 år for brudd på straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, § 196 første ledd (fire overtredelser) og § 201 bokstav c. Klageren er målt med IQ 62, lettere psykisk utviklingshemmet. Han har alvorlige psykiske problemer og er som følge av PSTD og lavt evnenivå henvist til omsorgsbolig

Nemnda bemerket blant annet at de grunnleggende vilkårene for å utvise klageren er oppfylt.

De straffbare handlingene klageren er dømt for taler sterkt for å utvise ham med varig innreiseforbud. Nemnda har vurdert om klageren unge alder da han kom, familietilknytning, integrering, helsesituasjon, nedsatt evnenivå eller hensynet til barnet gjør at utvisning er uforholdsmessig. Nemnda mener at tilknytningen klageren har gjennom familie og oppholdstid har begrenset vekt. Han framstår ikke som godt integrert og familien beskrives som ekstremt dysfunksjonell. Han har samvær med barnet fire timer i året, under tilsyn.

Nemnda legger begrenset vekt på klagerens tilknytning i form av oppholdstid og legger liten vekt på hans familietilknytning, også for så vidt gjelder forholdet til barnet. Klageren har en viss tilknytning til hjemlandet, i form av opphold i ca 12 år, skolegang, familiemedlemmer og snakker språket. Klagerens helse og evne til å klare seg, med PTSD, selvmordsfare, diabetes og nedsatt evnenivå, ble nøye vurdert hver for seg og samlet. Nemnda mener at klageren ikke når opp til terskelen for opphold som følge av helse. Nemnda ser at det vil være vanskelig for klageren å etablere seg i hjemlandet med bolig og arbeid, og at helsetilstanden kombinert med svakt fungeringsnivå gjør det spesielt utfordrende, da han ikke kan forvente bistand fra myndigheter slik som i Norge, men nemnda mener at familiebåndene er sterke og nettverk favner vidt, selv om det er opplyst om konflikter. Nemda legger til grunn at behandlingen han kan regne med å få er medisinering og ikke samtaleterapi eller annen form for personlig oppfølgning for bearbeidelse av traumer og skyldfølelse. Nemnda ser ikke at klagerens helsetilstand og fungeringsnivå gjør utvisning uforholdsmessig.

Nemnda har også vurdert hensynet til klagerens barn og barnets beste, og mener at utvisningen ikke griper inn i omsorgssituasjonen og ikke vil føre til noen vesentlig endring i barnets familiesituasjon. Barnet ble tatt fra foreldrene ved fødsel og plassert i fosterhjem, og det er ikke aktuelt med tilbakeføring til biologisk mor.

Nemnda mener de innvandringsregulerende hensyn veier tyngre enn hensynet til barnet og klageren, og varig innreiseforbud er ikke et uforholdsmessig tiltak overfor klageren eller hans familie.